Kinesisk språk: Mandarin, dialekter, skrift og alt du lurer på

Kinesisk er ikke bare ett av verdens eldste språk – det er også det mest talte morsmålet på planeten, med over én milliard morsmålbrukere. Likevel er det overraskende mange misforståelser om hva «kinesisk» egentlig er: ett språk eller mange? Mandarin eller kantonesisk? Forenklet eller tradisjonell skrift?

Da jeg begynte å lære norsk fra scratch i 2005, lærte jeg raskt at det å forstå et språks struktur og bakgrunn gjør selve innlæringen mye enklere. Det samme gjelder kinesisk. Denne artikkelen gir deg et solid grunnlag – enten du vil lære kinesisk, forstår hvorfor det er så utbredt, eller bare er genuint nysgjerrig på ett av verdens mest fascinerende språk.

Er kinesisk ett språk – eller mange?

Dette er et av de spørsmålene jeg oftest ser folk bli forvirret av. Svaret er: begge deler, avhengig av hvordan du definerer «språk».

Offisielt er kinesisk én språkfamilie – sinitisk – med mange varianter. Disse variantene deler det samme skriftsystemet, men uttalen kan være så forskjellig at en mandarintalende fra Beijing og en kantonesisktalende fra Hongkong ikke forstår hverandre muntlig i det hele tatt. Rent lingvistisk ville mange klassifisere dem som separate språk. Politisk og kulturelt regnes de som dialekter av kinesisk.

For deg som vil lære kinesisk, er svaret enkelt: begynn med mandarin. Det er standardspråket, det mest utbredte, og det du møter i nesten alle kurs og læremidler.

Mandarin – språket i Kina og verden

Mandarin, offisielt kalt putonghua («vanlig språk»), er basert på Beijing-dialekten og ble standardisert som nasjonalspråk i Kina på 1900-tallet. I dag er det:

• Offisielt språk i Folkerepublikken Kina og Taiwan
• Ett av fire offisielle språk i Singapore
• Undervisningsspråk i hele fastlands-Kina
• Det mest talte morsmålet i verden – rundt 900–1 000 millioner mennesker

Ifølge Wikipedia er mandarin i tillegg ett av FNs seks offisielle arbeidsspråk – noe som understreker språkets globale tyngde.

Det som gjør mandarin spesielt utfordrende for norsktalende er ikke grammatikken – den er faktisk overraskende enkel, uten verbets bøyning, genus eller kasus. Det som krever innsats er de fire tonene og skrifttegnene. Men begge deler er fullt lærbart med riktig metode og tålmodighet.

Hva er spesielt med det kinesiske språket?

Tonespråk

Mandarin har fire toner pluss en nøytral tone. Samme stavelse med ulik tone betyr noe helt annet. Det klassiske eksemplet er «mā» (mor), «má» (hamp), «mǎ» (hest) og «mà» (å skjelle ut) – fire helt forskjellige ord, skrevet identisk i pinyin bortsett fra tonemerket. Gehøret må trenes tidlig, og det er en av de viktigste grunnene til å velge et kurs med lydinnhold fra morsmålstalere fra dag én.

Logografisk skriftsystem

Kinesisk bruker ikke et alfabet – hvert tegn representerer en morfem eller et ord, ikke en enkelt lyd. For å lese en avis trenger du 2 000–3 000 tegn. Den gode nyheten: pinyin (latinsk transkripsjon) gjør at du kan lære uttale og vokabular lenge før du behersker tegnene.

Ingen grammatisk bøyning

Verken verb, substantiv eller adjektiv bøyes i kinesisk. Ingen genus, ingen kasus, ingen tidsformer av verb i tradisjonell forstand. Tidsreferanser angis med kontekst og tidsadverb. For norsktalende er dette faktisk en stor lettelse sammenlignet med for eksempel russisk eller tysk.

Dialektmangfold

Over 300 dialekter snakkes i Kina. Mange er gjensidig uforståelige – ikke bare i uttale, men i ordforråd og grammatikk. Skriftspråket fungerer likevel som en felles bro, siden tegnene er de samme på tvers av dialekter.

De viktigste dialektene i kinesisk

Mandarin (putonghua)

Den mest utbredte og politisk dominante varianten. Grunnlaget for standardkinesisk i Kina og Taiwan. Det er denne varianten du lærer i de aller fleste kurs rettet mot internasjonale lærere.

Kantonesisk (yue)

Snakkes i Guangdong-provinsen, Hongkong og Macau – og av store diaspora-samfunn i Vesten. Kantonesisk er kjent for å være tonalt meget komplekst, med opptil ni toner. Det er ikke gjensidig forståelig med mandarin, verken muntlig eller i noen grammatiske strukturer.

Wu (shanghainesisk)

Snakkes primært i Zhejiang og Jiangsu, med shanghainesisk som den mest kjente varianten. Wu har bevart mange historiske trekk som har forsvunnet fra mandarin.

Min (hokkien)

Utbredt i Fujian-provinsen, Taiwan og blant kinesiske samfunn i Sørøst-Asia – særlig Singapore og Malaysia. Hokkien er den vanligste min-varianten i diaspora-sammenhenger.

Hakka

Snakkes av hakka-folket i sørlige Kina, Taiwan og av diaspora-samfunn globalt. Kjent for å bevare arkaiske trekk fra eldre kinesisk.

Kinesisk skriftspråk – tradisjonell og forenklet

Det kinesiske skriftsystemet er ett av de eldste kontinuerlig brukte skriftsystemene i verden – over 3 000 år med dokumentert bruk. I dag finnes det i to former:

Tradisjonell kinesisk benyttes i Taiwan, Hongkong og Macau. Det er den historiske formen med full kompleksitet – mange streker per tegn og tett forbindelse til klassisk kinesisk litteratur.

Forenklet kinesisk ble innført på fastlandet i Kina på 1950-tallet for å øke leseferdigheten i befolkningen. Antall streker per tegn ble redusert, og det er i dag den offisielle formen i Folkerepublikken Kina og Singapore.

For deg som skal lære kinesisk for forretning eller reise til fastlands-Kina, er forenklet kinesisk det naturlige valget. Vil du lære å lese taiwansk presse eller klassisk litteratur, er tradisjonell kinesisk relevant.

Skriftkategorier du møter:

• Piktogrammer: Stiliserte bilder av det tegnet representerer – de tidligste kinesiske tegnene var enkle tegninger av sol, måne og vann.
• Ideogrammer: Abstrakte begreper uttrykt gjennom visuell kombinasjon av piktogrammer.
• Fonetiske komposisjoner: Den største kategorien i moderne kinesisk – ett element antyder uttale, ett antyder betydning.

Historien bak det kinesiske språket

Opprinnelse

Kinesisk tilhører den sinotibetanske språkfamilien. De eldste kjente skriftene er orakelbensskrift fra Shang-dynastiet, rundt 1200 f.Kr. – risset inn i skilpaddeskal og dyrebein for å utføre spådommer. Allerede her gjenkjenner vi forløperne til mange moderne kinesiske tegn.

Utvikling gjennom dynastiene

Fra orakelbensskrift utviklet skriften seg via bronseinskripsjoner under Zhou-dynastiet og seglskrift, til den klassiske formen som tok form under Han-dynastiet. Denne historiske kontinuiteten er unik – kinesisk er ett av svært få skriftspråk som har vært i sammenhengende bruk i over tre tusen år.

Standardisering og forenkling

Med etableringen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble putonghua standardisert som nasjonalspråk, og på 1950-tallet innførte myndighetene det forenklede skriftsystemet. Målet var å gjøre lese- og skriveopplæring tilgjengelig for hele befolkningen – med stor suksess.

Global påvirkning

Det kinesiske skriftsystemet har hatt enorm kulturell eksportverdi. Japansk, koreansk og vietnamesisk lånte alle i stor grad fra kinesisk – både tegn og ordforråd – gjennom tusenvis av år med kulturell kontakt.

Hvor snakkes kinesisk i dag?

Kina og Taiwan

Mandarin er offisielt språk i begge land. I Kina snakkes det i tillegg hundrevis av lokale dialekter, men mandarin er lingua franca på tvers av regioner.

Singapore og Malaysia

Singapore har mandarin som ett av fire offisielle språk. I Malaysia er kinesisk – særlig mandarin og hokkien – utbredt blant den kinesiske befolkningsgruppen, og det finnes et eget nettverk av kinesiske skoler.

Den globale diasporaen

Store kinesiske diaspora-samfunn finnes i USA, Canada, Australia, Indonesia og Europa. Disse samfunnene har opprettholdt kinesiskspråklig undervisning og kulturliv gjennom generasjoner.

Kinesisk som fremmedspråk

Etterspørselen etter kinesiskundervisning globalt har vokst markant de siste tiårene, drevet av Kinas økonomiske og geopolitiske rolle. Konfutse-institutter – finansiert av den kinesiske staten – er etablert ved universiteter i over 150 land for å fremme kinesisk språk og kultur.

Hvor mange snakker kinesisk i verden?

Mandarin alene har rundt 900 millioner til 1 milliard morsmålbrukere – mer enn noe annet enkelt-morsmål i verden. Legger man til alle kinesiske dialekter, samt de hundrevis av millioner som bruker mandarin som andrespråk, er det totale antallet godt over 1,3 milliarder.

For sammenligning: engelsk har rundt 380 millioner morsmålbrukere – men er foran kinesisk som det mest brukte andrespråket globalt. Kinesisk er altså klart størst som morsmål, mens engelsk vinner som totalt mest brukte kommunikasjonsspråk på tvers av kulturer.

Den beste måten å lære kinesisk på

Basert på min erfaring med å lære fem språk gjennom egenstudie – og å ha testet over 30 kurs og apper – er dette det som faktisk virker:

• Start med strukturert vokabular, ikke memorering av tegn. Pinyin gir deg uttale fra dag én.
• Tren toner aktivt og tidlig. Mange utsetter dette – det er en feil. Feil toner fører til dårlige vaner som er vanskelige å bryte.
• Velg et kurs med lyd fra morsmålstalere. Kinesisk uttale er ikke intuitiv for norsktalende øre.
• Øv kort og daglig – 15–20 minutter hver dag slår to timer en gang i uken.

En god oversikt over kurs, apper og metoder finner du på vår dedikerte side: Lær kinesisk – kurs og metoder som virker.

TIPS: Vil du prøve kinesisk i praksis? Start med den gratis 2-dagers demoversjonen og lær de første ordene og frasene med en gang.

*

Kinesiske fraser – et praktisk utgangspunkt

Vil du se og høre kinesisk i praksis? Ta en titt på vår oversikt over vanlige fraser på kinesisk – med norsk oversettelse, pinyin og lyd. Det er et godt sted å starte før du bestemmer deg for kurs.

Her er noen eksempler på kinesisk i bruk:

Lenketips: Vi har vår egen side med enda flere kinesiske fraser.

*

Relaterte artikler:

• Lær kinesisk – kurs, apper og metoder
• Vanlige fraser på kinesisk
• Tips og triks for å lære et nytt språk
• De forskjellige måtene å lære et språk på