Arabiske tall: Fra 0 til 100 med uttale, skrift og historisk opphav

Arabiske tall er både tallene vi bruker hver dag (0-9) og de originale østarabiske sifrene (٠ ١ ٢ ٣). Denne guiden forklarer forskjellen, hvor systemet kommer fra, og hvordan du leser, skriver og uttaler tall på arabisk fra 0 til 100. Med den grammatiske finessen ingen andre nettsider tar med.

Jeg har jobbet med språklæring i over 20 år og gitt ut fire bøker om metoden bak effektiv vokabullæring. Arabisk er ikke blant språkene jeg selv snakker, men når jeg bygger vokabullister, sammenligner jeg alltid med etablerte grammatikk-kilder og lærebøker. Grunnen til at nettopp arabiske tall får en egen artikkel her, er at norsktalende bruker uttrykket «arabiske tall» om to helt forskjellige ting, og fordi selve tellingen på arabisk har én grammatisk finesse (kjønnsinversjon fra 3 til 10) som ingen norsk kilde tar med, men som lærebøker gjør stort nummer av. Det tar deg forbi der de fleste nybegynnere stopper.

Er «arabiske tall» de samme som 0 til 9?

Ja og nei, og forvirringen er berettiget.

De vi kaller «arabiske tall» i Norge (0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9) er tallene vi bruker i alle sammenhenger, fra klokka til vitenskap. De heter hindu-arabiske eller vestarabiske sifre, og de kom til Europa fra den arabiske verden i middelalderen. Derav navnet.

Tallene som brukes i den arabiske verden i dag (٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩) heter østarabiske sifre. Du ser dem på arabiske aviser, myntsystemer, offisielle dokumenter og skilt i Egypt, Saudi-Arabia, Iran (der brukes en variant), Jordan og en rekke andre land. På enkelte moderne skilt i for eksempel Marokko og Libanon står det både vestarabiske og østarabiske parallelt.

Begge tallsystemene stammer fra det samme indiske utgangspunktet. Persiske og arabiske matematikere overtok systemet fra India omkring 800-tallet, videreutviklet det, og europeerne kopierte det fra dem noen hundre år senere. Så når nordmenn kaller våre tall «arabiske», er det historisk korrekt, selv om formene har gått hver sin vei siden middelalderen.

Historisk opprinnelse: hvor arabiske tall faktisk kommer fra

Systemet ble utviklet i India rundt 500-tallet e.Kr. og bygger på tre prinsipper: bruk av ti symboler, plassverdisystemet (posisjonen bestemmer verdien) og et symbol for null. Alle tre er indiske oppfinnelser, ikke arabiske.

Persiske matematikeren Al-Khwarizmi (som gav oss ordet «algoritme») skrev på 820-tallet en avhandling om det indiske tallsystemet på arabisk. Det er denne teksten som brakte systemet inn i den arabisk-språklige verden. Da europeerne omkring 1200-tallet, med Fibonacci som mest kjent formidler, overtok systemet fra arabere, ble det derfor kalt «arabisk» selv om opprinnelsen egentlig er indisk.

Det er den historiske grunnen til at Wikipedia og fagbøker i dag foretrekker begrepet hindu-arabiske sifre. Det er mer presist enn bare «arabiske», men i dagligtale i Norge er «arabiske tall» innarbeidet.

Slik ser de østarabiske tallene ut fra 0 til 9

Her er de østarabiske sifrene med tilhørende vestarabisk versjon (vår) og arabisk navn:

Vestarabisk (norsk)	Østarabisk siffer	Arabisk skrift (ord)	Uttale
0	٠	صفر	/ṣifr/
1	١	واحد	/wāḥid/
2	٢	اثنان	/iṯnān/
3	٣	ثلاثة	/ṯalāṯa/
4	٤	أربعة	/ʔarbaʕa/
5	٥	خمسة	/ḫamsa/
6	٦	ستة	/sitta/
7	٧	سبعة	/sabʕa/
8	٨	ثمانية	/ṯamāniya/
9	٩	تسعة	/tisʕa/

Merk: «ṣifr» (٠) er faktisk opphavet til det norske ordet siffer (og engelsk zero via italiensk «zephirum»). Ordet betyr «tom» eller «ingenting» på arabisk. Selve konseptet null som eget siffer var revolusjonerende og fikk hele plassverdisystemet til å fungere.

Retningen: østarabiske tall leses fra venstre mot høyre

Et forvirrende trekk: arabisk skrift leses fra høyre mot venstre, men tallene skrives og leses fra venstre mot høyre, akkurat som hos oss. Tallet 25 skrives ٢٥ og leses «tjuefem», ikke «femtjue». Det gjelder på tvers av det arabiske skriftsystemet.

Årsaken er historisk: tallsystemet ble adoptert fra India der man også leser tall fra venstre til høyre, mens den arabiske teksten selv følger sin egen semittiske skrifttradisjon. De to systemene lever fredelig side om side i samme setning.

Tall på arabisk fra 0 til 20 med uttale

Her er tellingen fra 0 til 20. Uttalen er basert på moderne standardarabisk (MSA):

Tallet	Østarabisk	Arabisk skrift	Uttale
0	٠	صفر	/ṣifr/
1	١	واحد	/wāḥid/
2	٢	اثنان	/iṯnān/
3	٣	ثلاثة	/ṯalāṯa/
4	٤	أربعة	/ʔarbaʕa/
5	٥	خمسة	/ḫamsa/
6	٦	ستة	/sitta/
7	٧	سبعة	/sabʕa/
8	٨	ثمانية	/ṯamāniya/
9	٩	تسعة	/tisʕa/
10	١٠	عشرة	/ʕašara/
11	١١	أحد عشر	/ʔaḥada ʕašar/
12	١٢	اثنا عشر	/iṯnā ʕašar/
13	١٣	ثلاثة عشر	/ṯalāṯata ʕašar/
14	١٤	أربعة عشر	/ʔarbaʕata ʕašar/
15	١٥	خمسة عشر	/ḫamsata ʕašar/
16	١٦	ستة عشر	/sittata ʕašar/
17	١٧	سبعة عشر	/sabʕata ʕašar/
18	١٨	ثمانية عشر	/ṯamāniyata ʕašar/
19	١٩	تسعة عشر	/tisʕata ʕašar/
20	٢٠	عشرون	/ʕišrūn/

Tall på arabisk fra 20 til 100: systemet er forutsigbart

Fra 20 og oppover er tallene enklere enn du kanskje frykter. Du trenger tierne og noen få kombinasjonsregler, så bygger resten seg selv.

Tallet	Østarabisk	Arabisk skrift	Uttale
20	٢٠	عشرون	/ʕišrūn/
30	٣٠	ثلاثون	/ṯalāṯūn/
40	٤٠	أربعون	/ʔarbaʕūn/
50	٥٠	خمسون	/ḫamsūn/
60	٦٠	ستون	/sittūn/
70	٧٠	سبعون	/sabʕūn/
80	٨٠	ثمانون	/ṯamānūn/
90	٩٠	تسعون	/tisʕūn/
100	١٠٠	مئة	/miʔa/

Kombinasjonsregel for 21 til 99: entallet først, deretter tieren

På arabisk sier man entallet først, deretter «og» (wa, و), deretter tieren. Norsk gjør det omvendt (tretti-en), arabisk gjør det som gammelnorsk og som tysk («einundzwanzig»).

Tallet	Arabisk skrift	Uttale (bokstavelig: entall og tier)
21	واحد وعشرون	/wāḥid wa ʕišrūn/ (én og tjue)
25	خمسة وعشرون	/ḫamsa wa ʕišrūn/ (fem og tjue)
33	ثلاثة وثلاثون	/ṯalāṯa wa ṯalāṯūn/ (tre og tretti)
67	سبعة وستون	/sabʕa wa sittūn/ (sju og seksti)
99	تسعة وتسعون	/tisʕa wa tisʕūn/ (ni og nitti)

Grammatisk finesse: kjønnsinversjon fra 3 til 10

To eksempler:

• Tre bøker (bok = m.): ثلاثة كتب, ṯalāṯat kutub. «Ṯalāṯa» ender på hunkjønns-endelsen ة fordi «kutub» er hankjønn.
• Tre biler (bil = f.): ثلاث سيارات, ṯalāṯ sayyārāt. «Ṯalāṯ» mangler hunkjønns-endelsen fordi «sayyārāt» er hunkjønn.

Denne regelen gjelder bare fra 3 til 10. Fra 11 og oppover fungerer det annerledes, og for 1 og 2 følger man vanlig kjønnsmatching. Det er komplisert, men også en av de tingene som skiller nybegynnere fra dem som faktisk kan arabisk. Har du en arabisk lærer eller samtalepartner, be dem eksplisitt teste deg på dette.

Praktisk bruk: hvor du møter arabiske tall i Norge

Klokker med arabiske tall

Analoge klokker med tallskive markeres i Norge ofte som «klokker med arabiske tall» i motsetning til «klokker med romertall» (I, II, III, IV). Her betyr «arabiske tall» det vi ellers kaller vestarabiske sifre: 1, 2, 3, … 12.

Vinkler i matematikk og geometri

I skoletimen står vinkelgrader alltid med arabiske tall (30°, 45°, 90°, 180°), ikke romertall. Fagbetegnelsen «arabiske tall» skiller her mellom sifre og den historiske romerske notasjonen.

På arabiske skilt, dokumenter og penger

Reiser du til Egypt, Saudi-Arabia eller Jordan, ser du de østarabiske sifrene (٠ ١ ٢ ٣) på gateskilt, priser, kvitteringer og pengesedler. På enkelte moderne skilt står begge parallelt. I Iran brukes en persisk-modifisert variant (٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ۶ ٧ ٨ ٩, hvor 4, 5 og 6 skiller seg fra arabisk).

Slik lærer du arabiske tall raskest

Fra egen erfaring med å bygge vokabular på nye språk anbefaler jeg denne rekkefølgen: (1) Lær 0 til 10 på arabisk skrift og uttale først, (2) skriv østarabiske sifre med hånd noen ganger så de sitter, (3) tren tierne, (4) knekk kombinasjonsregelen 21-99, (5) legg til kjønnsinversjonen når du kan tallene som utenat.

Vil du ha strukturert progresjon med lyd, se vår oversikt over de beste kursene i komplett guide til å lære arabisk. Der finner du hvordan du velger mellom moderne standardarabisk (MSA) og en dialekt, og hvilke kurs (17 Minute Languages, Rosetta Stone, Preply, Mondly) som faktisk holder det de lover.

Ofte stilte spørsmål om arabiske tall

Hva er arabiske tall?

«Arabiske tall» brukes i Norge om to ting. Vanligvis mener man vestarabiske sifre (0, 1, 2, 3 og så videre), som er tallene vi bruker hver dag. Snakkes det om arabisk språk eller skrift, betyr det østarabiske sifre (٠ ١ ٢ ٣). Begge stammer fra det indiske tallsystemet fra 500-tallet e.Kr.

Bruker vi arabiske tall i Norge?

Ja, hele tiden. Sifrene 0-9 vi bruker i alle sammenhenger, fra klokka til vitenskap, heter internasjonalt «hindu-arabiske» eller «vestarabiske» sifre. De kom til Europa fra den arabisk-språklige verden i middelalderen, og har vært standard i Norge siden.

Hvordan ser arabiske tall ut på originalspråket?

De østarabiske sifrene fra 0 til 9 ser slik ut: ٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩. Tallene leses fra venstre mot høyre, akkurat som våre sifre, selv om selve den arabiske skriften leses fra høyre mot venstre.

Hvem oppfant arabiske tall?

Systemet ble utviklet i India rundt 500-tallet e.Kr. Persiske matematikeren Al-Khwarizmi skrev på 820-tallet den mest innflytelsesrike avhandlingen om systemet på arabisk, og det er via arabisk vitenskap at systemet nådde Europa. Derav navnet «arabiske», selv om selve oppfinnelsen er indisk.

Hvorfor kalles våre tall arabiske når de kommer fra India?

Fordi europeerne overtok systemet fra arabiske matematikere, ikke direkte fra indere. På 1200-tallet formidlet blant andre Fibonacci systemet gjennom sin bok Liber Abaci, som bygget på arabiske kilder. I moderne matematikk-historie foretrekkes derfor betegnelsen «hindu-arabiske sifre».

Hvordan uttaler man tall på arabisk?

På moderne standardarabisk (MSA): 1 er «wāḥid», 2 er «iṯnān», 3 er «ṯalāṯa», 10 er «ʕašara», 100 er «miʔa». Fra 21 til 99 sier arabere entallet først, deretter «wa» (og), deretter tieren, slik som gammelnorsk «fem og tjue» i stedet for «tjuefem».