Vanlige hebraiske fraser med norsk oversettelse og IPA-uttale: hilsener, small talk, høytider, militær-smalltalk, kaffekultur og shuk-forhandling – frasene du bare hører i Israel.
Hebraiske fraser er mer enn korte uttrykk du pugger. De er måten du signaliserer respekt, varme og at du prøver – i et språk der en enkelt godt plassert shalom fra en utlending åpner dører som en hel avsnitt engelsk ikke gjør.
Er du her fordi partneren din har hebraisktalende familie og du vil holde stand ved bordet? Fordi du reiser til Tel Aviv eller Jerusalem neste måned? Fordi du studerer bibelsk hebraisk og vil lære den moderne uttalen? Denne guiden dekker frasene som faktisk brukes i hebraisk dagligliv – hver frase med norsk oversettelse og IPA-uttale, pluss den kulturelle konteksten du ikke finner i en fraseordbok.
Kort svar: De 10 hebraiske frasene du bør lære først
Shalom (hei/farvel/fred), Toda (takk), Bevakasha (vær så snill / vær så god), Ken (ja), Lo (nei), Slicha (unnskyld), Boker tov (god morgen), Erev tov (god kveld), Ma nishma? (hvordan går det?), Ani lo mevin (jeg forstår ikke).
Lær disse ti høyt i dag. Hebraisk er et talespråk først: munnen din må venne seg til lydene før hjernen memorerer skriften.
Tre ting som gjør hebraiske fraser spesielle (før du begynner å pugge)
Tre ting ved hebraisk overrasker nesten alle norske lærere. Vet du dem på forhånd, sparer du deg uker med stille misforståelser.
1. Formalitet er ikke like hardkodet som i mange andre språk. I motsetning til for eksempel tysk eller polsk, har moderne hebraisk droppet en tydelig Du/Sie-skillelinje. Du kan tiltale nesten hvem som helst med ata (du, maskulint) eller at (du, feminint) – også fremmede, også eldre, også i butikken. Israelsk kultur er direkte og lite hierarkisk, og hebraisk speiler det. Unntaket er svært formelle situasjoner (advokat, høytidelige religiøse settinger), der man sier adoni (min herre) eller gveret (frue) – men i hverdagen er direkte tiltale normen.
2. Kjønn er overalt. Verb, adjektiver og pronomen bøyes etter kjønnet på den som snakker – ikke bare på det som beskrives. En mann sier ani rotze (jeg vil), en kvinne sier ani rotza. Samme frase, én bokstav forskjell. De fleste frasene i tabellene under bruker den maskuline formen som standard. Er du kvinne som snakker: bytt siste bokstav i verb og adjektiv fra ה (-a/-e) til ת (-t) eller fjern en e, avhengig av ordet. Dette forvirrer nybegynnere i én uke, så blir det automatisk.
3. Én frase (shalom) gjør jobben til fem norske. Shalom betyr hei, farvel, fred, hallo og god helg (før sabbat: Shabbat shalom). Samme trick fungerer for toda (takk, nei takk, det holder) og bevakasha (vær så snill, vær så god, vær du sikker på det). Å memorere én kontekstfleksibel frase er ofte mer verdt enn fem spesifikke.
Ha disse tre i bakhodet, og hver tabell under leser annerledes.
Hebraiske fraser du bør kunne
VÅRT TIPS: Vil du lære disse frasene interaktivt med lyd fra morsmålstalere, anbefaler vi den gratis kursdemoen fra 17-Minute-Languages, hvor du kan høre hver frase uttalt og øve på de som ikke sitter.
*
Hilsener på hebraisk
Hebraiske hilsener følger klokken. Boker tov er kun morgen (til ca. 11), tzohorayim tovim midt på dagen, erev tov etter mørkets frembrudd. Til forskjell fra norsk, hvor “hei” fungerer overalt, forventes tidsspesifikk hilsen i mer formelle settinger. I butikker og drosjer holder shalom uansett tid.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Hei / Fred / Farvel | שלום | /ʃaˈloːm/ |
| Velkommen | ברוך הבא | /bəˈruχ haˈba/ |
| God morgen | בוקר טוב | /ˈboker tov/ |
| God dag | יום טוב | /jom tov/ |
| God kveld | ערב טוב | /ˈerev tov/ |
| Hyggelig å se deg | נעים לראותך | /naˈim liroˈotχa/ |
| Hyggelig å treffe deg | נעים לפגוש אותך | /naˈim lifˈgoʃ otχa/ |
Blir du hilst på, kan du svare slik:
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Takk, godt å se deg også | תודה, גם טוב לראותך | /toˈda gam tov liroˈotχa/ |
Hvordan har samtalepartneren det?
Ma nishma? er den vanligste uformelle “hvordan går det?” Ordrett: “Hva høres?” Israelere svarer nesten alltid hakol beseder (alt er greit) eller beseder gamur (helt greit), selv om alt ikke er greit – akkurat som norsk “det går bra”. Vil du spørre mer alvorlig, kan du si ma shlomkha? (til mann) eller ma shlomekh? (til kvinne), som betyr “hvordan står det til med deg?”
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Hvordan går det? (uformelt) | מה נשמע? | /ma niʃˈma/ |
| Hvordan har du det? (til mann) | מה שלומך? | /ma ʃlomˈχa/ |
| Hvordan har du det? (til kvinne) | מה שלומך? | /ma ʃloˈmex/ |
| Alt er greit | הכל בסדר | /haˈkol beˈseder/ |
Blir du spurt hvordan du har det, kan du svare:
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Takk, jeg har det bra | תודה, אני מרגיש טוב | /toˈda ani marˈɡiʃ tov/ |
| Takk, jeg har det ikke så bra | תודה, אני לא מרגיש כל כך טוב | /toˈda ani lo marˈɡiʃ kol kaχ tov/ |
Lær hebraisk gratis i to dager
Prøv 17-Minute-Languages sitt hebraiske nettkurs helt gratis og se selv hvor raskt du kan komme i gang – mye raskere enn du tror.
*
Mer i vår komplette guide til å lære hebraisk.
Farvel på hebraisk
Lehitraot er det vanlige “sees” i mer formelle sammenhenger. Blant venner brukes ofte bye (ja, det engelske ordet – godt integrert i moderne hebraisk) eller yalla bye (kom igjen, ha det). Laila tov er strengt tatt “god natt” og brukes rett før noen skal legge seg, ikke som farvel om kvelden.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Ha det / Sees | להתראות | /lehitraˈot/ |
| Ha det (uformelt) | ביי | /baj/ |
| Ha det bra! | שיהיה לך טוב | /ʃejiˈje leχa tov/ |
| Vi ses snart | נתראה בקרוב | /nitraˈe bekaˈrov/ |
| Vi ses senere | נתראה מאוחר יותר | /nitraˈe meˈuxar joˈter/ |
| God natt | לילה טוב | /ˈlajla tov/ |
| Vi snakkes | נדבר בקרוב | /nedaˈber bekaˈrov/ |
Presentere seg på hebraisk
Hebraisk har separate ord for fornavn (shem prati) og etternavn (shem mishpakha – bokstavelig “familienavn”). Etternavn spør man sjelden om i uformelle situasjoner; blant venner er fornavn nok. I formelle sammenhenger (jobb, offisielle avtaler) er begge deler standard.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Jeg heter Mario | קוראים לי מריו | /korˈim li ˈmarjo/ |
| Hva heter du? (til mann) | איך קוראים לך? | /eχ korˈim leˈχa/ |
| Hva heter du? (til kvinne) | איך קוראים לך? | /eχ korˈim laχ/ |
| Hva er ditt etternavn? | מה שם המשפחה שלך? | /ma ʃem hamiʃpaˈχa ʃelˈχa/ |
| Hva er ditt fornavn? | מה השם הפרטי שלך? | /ma haʃem hapraˈti ʃelˈχa/ |
Vil du fortelle hvor du kommer fra:
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Hvor kommer du fra? | מאיפה אתה? | /meˈefo aˈta/ |
| Jeg er fra Norge | אני מנורבגיה | /aˈni minorˈvegja/ |
| Er du fra Israel? | אתה מישראל? | /aˈta miisraˈel/ |
| Nei, jeg er fra Oslo | לא, אני מאוסלו | /lo aˈni meˈoslo/ |
| Hvor bor du? | איפה אתה גר? | /ˈefo aˈta gar/ |
| Jeg bor i Bergen | אני גר בברגן | /aˈni gar beˈbergen/ |
Sitter du fast:
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Snakker du engelsk? | אתה מדבר אנגלית? | /aˈta medaˈber angˈlit/ |
| Ja, jeg snakker engelsk | כן, אני מדבר אנגלית | /ken aˈni medaˈber angˈlit/ |
| Ja, jeg snakker litt engelsk | כן, אני מדבר קצת אנגלית | /ken aˈni medaˈber ˈketsat angˈlit/ |
| Nei, jeg snakker ikke engelsk | לא, אני לא מדבר אנגלית | /lo aˈni lo medaˈber angˈlit/ |
| Jeg snakker bare norsk | אני מדבר רק נורבגית | /aˈni medaˈber rak norˈvegit/ |
| Jeg forstår litt hebraisk | אני מבין קצת עברית | /aˈni meˈvin ˈketsat ivˈrit/ |
| Jeg forstår ikke | אני לא מבין | /aˈni lo meˈvin/ |
Yngre israelere under 40 snakker som regel god engelsk, særlig i Tel Aviv, Haifa og Jerusalem. Eldre generasjoner gjør det ofte ikke. I områder utenfor de store byene er russisk, arabisk eller amharisk vanligere som andrespråk enn engelsk – godt å vite før du antar at “alle snakker engelsk”.
Nyttige setninger med “Jeg er…”
Verbet å være (lihyot) brukes vanligvis ikke i presens på hebraisk. Man sier bokstavelig “jeg sulten” (ani ra’ev) i stedet for “jeg er sulten”. Dette er én av de tingene som gjør hebraiske setninger kortere enn norske. Merk kjønnsforskjellen i alle adjektiv: en mann sier ani ra’ev, en kvinne sier ani re’eva.
| Norsk | Hebraisk (maskulint) | IPA |
|---|---|---|
| Jeg snakker hebraisk | אני מדבר עברית | /aˈni medaˈber ivˈrit/ |
| Jeg er skadet | אני פצוע | /aˈni paˈtsua/ |
| Jeg er her | אני כאן | /aˈni kan/ |
| Jeg er sulten | אני רעב | /aˈni raˈev/ |
| Jeg er tørst | אני צמא | /aˈni tsaˈme/ |
| Jeg er trøtt | אני עייף | /aˈni aˈjef/ |
| Jeg er lykkelig | אני שמח | /aˈni saˈmeaχ/ |
| Jeg er lei meg | אני עצוב | /aˈni aˈtsuv/ |
| Jeg trenger hjelp! | אני צריך עזרה! | /aˈni tsaˈriχ ezˈra/ |
Kvinner: bytt siste bokstav – ra’ev → re’eva, paˈtsua → ptsu’a, samejaħ → smeħa, osv.
Be om unnskyldning på hebraisk
Slicha er arbeidshesten. Betyr “unnskyld”, “unnskyld meg”, “beklager”, “kan jeg få forbi”. Du vil bruke det flere ganger om dagen i Israel: på markedet, på fortauet, når du ber om veibeskrivelse, når du bestiller i en kafé. Israelere overbruker ikke “sorry” slik engelskspråklige gjør, men slicha på riktig tidspunkt er forventet og godt mottatt.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Unnskyld | סליחה | /sliˈχa/ |
| Jeg beklager | אני מצטער | /aˈni mitsˈtaer/ |
| Beklager, det var ikke meningen | סליחה, זה לא היה בכוונה | /sliˈχa ze lo haˈja bekavaˈna/ |
Hebraiske fraser med kulturell kontekst (de fleste guider dropper disse)
Dette er frasene som skiller noen som “kan turist-hebraisk” fra noen som faktisk har vært blant israelere. Lærer du disse, hører du deg selv i israelske TV-serier, i familiesamtalen til partneren din, på markedet i Jerusalem.
Shabbat shalom [ʃaˈbat ʃaˈlom] – “god helg” bokstavelig, brukes fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Selv sekulære israelere sier det. Ikke svar med toda alene – repeter Shabbat shalom tilbake.
Mazal tov [maˈzal tov] – “gratulerer!” Brukes ved bryllup, fødsler, bar/bat-mitzva, ny jobb, eksamen bestått. Bokstavelig: “god flaks”. Ofte sagt med et smil og et klapp på skulderen.
B’teavon [beteaˈvon] – “god appetitt”, sagt før noen skal spise. Svaret er ofte toda eller b’teavon lekha/lakh (deg også). Ikke å skippe hvis du sitter ved en israelsk middag.
Yalla [ˈjala] – arabisk lånord, brukt konstant i moderne hebraisk. Betyr “kom igjen”, “la oss gå”, “OK nå”. Yalla bye er et vanlig farvel blant venner. Yalla balagan = “kom igjen, la oss lage kaos” – ironisk brukt.
Sababa [saˈbaba] – også arabisk lånord. Betyr “supert”, “kult”, “greit”. Fungerer som engelsk “cool” eller norsk “digg”. Bruker du dette blant venner, hører du israelsk ut.
Ma pitom? [ma piˈtom] – “hva plutselig?” bokstavelig; brukes som “hvorfor det?”, “hva mener du?” – ofte med et lett hevet øyenbryn. Sier noen at du må gjøre noe absurd: ma pitom?
Nu? [nu] – lånord fra jiddisk, betyr omtrent “og?”, “kom igjen?”, “hva så?”. Én stavelse, mye mening avhengig av tonefall. Israelere elsker det.
Chai [ħaj] – “liv”. Symbolikk mer enn frase, men vises ofte på smykker, tatoveringer og som toast. Å heve glasset og si l’chaim [leˈχajim] – “til livet!” – er den klassiske hebraiske skålen.
Grunnen til at disse åtte matters: de er det din israelske svigermor, din tante i Tel Aviv, dine kolleger på hebraiskkurs faktisk sier hele dagen. En lærebok-frase er høflig. Disse frasene betyr at du har fulgt med.
Hebraiske fraser du bare hører i Israel
Dette er kapittelet som skiller denne guiden fra et generisk fraseoppslag. Hver av de fire seksjonene under dekker en situasjon som ikke oppstår på samme måte i noe annet land: jødiske høytidsgrüße, obligatorisk militær-smalltalk, israelsk kaffekultur og shuk-markedsforhandling.
Jødiske høytidsgrüße gjennom året
Kalenderen i Israel har både offisielle statsdager og religiøse høytider – og hver har sin egen hilsen. Bruker du feil, virker det ikke ille, men bruker du riktig, viser du at du følger med på hva som skjer i landet.
Shana tova [ʃaˈna toˈva] – “godt nytt år”, sagt til jødisk nyttår (Rosh Hashana) i september/oktober. Full versjon: Shana tova u’metuka (“godt og søtt nytt år”). Israelere sier det både til religiøse og sekulære.
Chag sameach [χag saˈmeaχ] – “god høytid”, universalfrasen for alle større jødiske fester: Pesach (påske), Sukkot (løvhyttefesten), Chanukka, Purim, Shavuot. Fungerer alltid.
Gmar chatima tova [gmar χatiˈma toˈva] – “må du bli beseglet til det gode”, sagt i uken mellom Rosh Hashana og Jom Kippur. En tyngre, mer religiøs hilsen – bruk den hvis noen sier den til deg først, ellers hold deg til shana tova.
Chag Purim sameach [χag puˈrim saˈmeaχ] – “god Purim”, en av årets muntreste dager (mars). Purim er den jødiske karnevalstiden med utkledning, og hilsenen kommer med et smil.
Chanukka sameach [χanuˈka saˈmeaχ] – “god Chanukka”, desember-lysfesten på åtte dager. Ofte fulgt av Or ha-Chanukka (“Chanukka-lyset”) som samtale-åpner.
“Hvordan var militæret?” – den israelske smalltalk-åpneren
Nesten alle jødiske israelere gjør obligatorisk militærtjeneste (Tzava) etter videregående: menn 2 år og 8 måneder, kvinner 2 år. Det betyr at “hva gjorde du i Tzava?” er en helt vanlig samtale-åpner blant israelere under 40 – på samme måte som “hva jobber du med?” er i Norge. Å kjenne til det gjør at du forstår mye av israelsk hverdagssamtale.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Hva gjorde du i militæret? | מה עשית בצבא? | /ma aˈsita baˈtsava/ |
| Hvor tjenestegjorde du? | איפה שירתת? | /ˈefo ʃerˈatta/ |
| Jeg er ikke israeler | אני לא ישראלי | /aˈni lo israeˈli/ |
| Vi har ikke militærtjeneste i Norge | אין לנו שירות צבאי בנורבגיה | /en ˈlanu ʃeˈrut tsvaˈi benorˈvegja/ |
Er du utlending og noen spør: si det ærlig. Israelere finner det interessant, ikke rart.
Israelsk kaffekultur – bestill som en lokal
Kaffe er en religion i Israel. Cafene i Tel Aviv har egen menyterminologi som ikke oversetter direkte til norsk – lærer du disse, får du kaffen du faktisk vil ha i stedet for det baristaen tror du vil ha.
| Norsk / bestilling | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Kaffe med melk (café latte) | קפה הפוך | /kaˈfe haˈfuχ/ |
| Sterk arabisk kaffe (grumsete) | קפה בוץ | /kaˈfe bots/ |
| Nescafé / pulverkaffe | קפה נס | /kaˈfe nes/ |
| Espresso | אספרסו | /esˈpreso/ |
| Iskaffe (blended, søt) | קפה קר | /kaˈfe kar/ |
| Kan jeg få…? | אפשר לקבל…? | /efˈʃar lekaˈbel/ |
| Uten sukker | בלי סוכר | /bli suˈkar/ |
| Med havremelk | עם חלב שיבולת שועל | /im χaˈlav ʃibolet ʃoˈal/ |
Cafe hafuch bokstavelig “opp-ned-kaffe” – henvisning til at melk helles først, kaffe etterpå. Den standard israelske café latte. Er du usikker: bestill hafuch og du får en god kaffe hvor som helst i Israel.
På shuk-markedet: forhandle på hebraisk
Israelske markeder – Mahane Yehuda i Jerusalem, Carmel-markedet i Tel Aviv, Nazareth-markedet – forventer forhandling. Sier du bare “jeg tar det”, betaler du turistpris. Sier du én av frasene under, får du lokalpris. Det er en del av spillet, ikke frekkhet.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Hvor mye koster det? | כמה זה עולה? | /ˈkama ze oˈle/ |
| Er det rabatt? | יש הנחה? | /jeʃ hanaˈχa/ |
| Det er for dyrt | זה יקר מדי | /ze jaˈkar miˈdaj/ |
| Kan du gi meg en bedre pris? | אפשר לקבל מחיר טוב יותר? | /efˈʃar lekaˈbel meˈχir tov joˈter/ |
| Jeg tar det | אני לוקח | /aˈni loˈkeaχ/ |
| Nei takk | לא תודה | /lo toˈda/ |
| Bare kikker | אני רק מסתכל | /aˈni rak mistaˈkel/ |
Praktisk tips: si aldri “det er for dyrt” i første setning – det virker frekt. Spør først kama ze oleh? (hvor mye?), vurder, si yakar midai (for dyrt), foreslå så din pris ved å nevne et tall. Slutter du på 60–70 % av utgangsprisen, har du fått en god deal.
Nyttige skilt og tips
Skilt du bør kjenne igjen når du reiser i Israel. På flyplasser og turistområder er alt trespråklig (hebraisk, arabisk, engelsk); utenfor de store byene ser du ofte bare hebraisk og arabisk. Israelsk nødnummer er 101 (ambulanse), 100 (politi), 102 (brannvesen).
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Inngang | כניסה | /kniˈsa/ |
| Utgang | יציאה | /jetsiˈa/ |
| Toalett | שירותים | /ʃeruˈtim/ |
| Politi | משטרה | /miʃtaˈra/ |
| Ambulanse | אמבולנס | /amˈbulans/ |
| Brannvesen | כיבוי אש | /kiˈbuj eʃ/ |
| Åpent / Lukket | פתוח / סגור | /paˈtuaχ / saˈɡur/ |
| Fare! | סכנה! | /sakaˈna/ |
Tall til 25 på hebraisk
Hebraiske tall bøyes etter kjønn – tabellen under viser den hankjønnsformen, som er standard for å telle abstrakt (1, 2, 3…). Skal du telle konkrete substantiv (som “tre kaffer”), bruker du den formen som matcher substantivets kjønn. Nybegynnere kan trygt starte med hankjønnsformen og lære unntakene senere.
| Tall | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| 1 | אחד | /eˈχad/ |
| 2 | שניים | /ʃˈnajim/ |
| 3 | שלושה | /ʃloˈʃa/ |
| 4 | ארבעה | /arbaˈa/ |
| 5 | חמישה | /χamiˈʃa/ |
| 6 | ששה | /ʃiˈʃa/ |
| 7 | שבעה | /ʃivˈa/ |
| 8 | שמונה | /ʃmoˈna/ |
| 9 | תשעה | /tiʃˈa/ |
| 10 | עשרה | /asaˈra/ |
| 11 | אחד עשר | /aˈχad aˈsar/ |
| 12 | שנים עשר | /ʃneim aˈsar/ |
| 13 | שלושה עשר | /ʃloʃa aˈsar/ |
| 14 | ארבעה עשר | /arbaˈa aˈsar/ |
| 15 | חמישה עשר | /χamiˈʃa aˈsar/ |
| 16 | ששה עשר | /ʃiˈʃa aˈsar/ |
| 17 | שבעה עשר | /ʃivˈa aˈsar/ |
| 18 | שמונה עשר | /ʃmoˈna aˈsar/ |
| 19 | תשעה עשר | /tiʃˈa aˈsar/ |
| 20 | עשרים | /esˈrim/ |
| 21 | עשרים ואחד | /esˈrim veeˈχad/ |
| 22 | עשרים ושניים | /esˈrim uʃˈnajim/ |
| 23 | עשרים ושלושה | /esˈrim uʃloˈʃa/ |
| 24 | עשרים וארבעה | /esˈrim vearbaˈa/ |
| 25 | עשרים וחמישה | /esˈrim veχamiˈʃa/ |
Praktisk tips: prisene i israelske butikker er i shekel (₪ / NIS). En kaffe koster typisk 12–18 NIS i Tel Aviv. Å kunne 1–25 dekker det meste av dagligkjøp.
Farger på hebraisk
Farger bøyes også etter kjønn i hebraisk. Formene under er hankjønnsvarianten. En “hvit skjorte” er khultsa levana fordi khultsa (skjorte) er hunkjønn – da endres lavan til levana.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Hvit | לבן | /laˈvan/ |
| Svart | שחור | /ʃaˈχor/ |
| Rød | אדום | /aˈdom/ |
| Blå | כחול | /kaˈχol/ |
| Grønn | ירוק | /jaˈrok/ |
| Gul | צהוב | /tsaˈhov/ |
| Oransje | כתום | /kaˈtom/ |
| Rosa | ורוד | /vaˈrod/ |
| Lilla | סגול | /saˈɡol/ |
| Brun | חום | /χum/ |
Kulturell fakta: Israels flagg er kakhol velavan – blå og hvit. Fotballsupporterne sier ofte det samme om landslaget.
Ukedager, måneder og årstider
Hebraiske ukedager er nummererte (unntatt lørdag): søndag er “dag 1” (yom rishon), mandag “dag 2” (yom sheni), osv. Lørdag har eget navn: Shabbat. Uken starter på søndag (som i USA), ikke på mandag som i Norge. Måneder er internasjonale – hebraisk har også sin egen bibelsk-jødiske kalender (Tishri, Cheshvan, etc.), men til hverdags brukes de vanlige.
| Norsk | Hebraisk | IPA |
|---|---|---|
| Søndag (dag 1) | יום ראשון | /jom riˈʃon/ |
| Mandag | יום שני | /jom ʃeˈni/ |
| Tirsdag | יום שלישי | /jom ʃliˈʃi/ |
| Onsdag | יום רביעי | /jom reviˈi/ |
| Torsdag | יום חמישי | /jom χamiˈʃi/ |
| Fredag | יום שישי | /jom ʃiˈʃi/ |
| Lørdag (sabbat) | שבת | /ʃaˈbat/ |
| Januar | ינואר | /januˈar/ |
| Februar | פברואר | /februˈar/ |
| Mars | מרץ | /merts/ |
| April | אפריל | /aˈpril/ |
| Mai | מאי | /mai/ |
| Juni | יוני | /ˈjuni/ |
| Juli | יולי | /ˈjuli/ |
| August | אוגוסט | /ˈogust/ |
| September | ספטמבר | /sepˈtember/ |
| Oktober | אוקטובר | /okˈtober/ |
| November | נובמבר | /noˈvember/ |
| Desember | דצמבר | /deˈtsember/ |
| Vår | אביב | /aˈviv/ |
| Sommer | קיץ | /kajits/ |
| Høst | סתיו | /staːv/ |
| Vinter | חורף | /ˈχoref/ |
Praktisk tips: butikker og offentlige tjenester i Israel er stengt fra fredag ettermiddag til lørdag kveld på grunn av Shabbat. Restauranter og caféer i sekulære områder som Tel Avivs sentrum holder ofte åpent, men busser går ikke. Planlegg deretter.
Gratis bok: Slik lærer du et hvilket som helst språk på 7 uker
Alle triksene som gjør deg raskere til å lære et nytt språk – mye raskere enn du hadde trodd var mulig.
*
Ofte stilte spørsmål – Hebraiske fraser
Hvordan hilser man på noen på hebraisk?
Det tryggeste og mest fleksible er shalom – det betyr både “hei”, “farvel” og “fred” og passer i alle sammenhenger. Vil du vise litt mer: boker tov (god morgen), erev tov (god kveld). I helgen fra fredag ettermiddag: Shabbat shalom.
Hvordan sier man takk på hebraisk?
Toda (uttales /toˈda/) er standard “takk”. Toda raba er “tusen takk” (bokstavelig “stor takk”). Svaret på takk er bevakasha (vær så god) eller ein be’ad ma (ingen årsak).
Er hebraisk vanskelig å uttale for nordmenn?
De fleste hebraiske lyder finnes eller ligner på norske. To lyder er nye: den harde χ-lyden (som en skarp “kh”, finnes i navn som Bach) og den rullende ר (som spansk R). Med noen ukers øving sitter begge. Vokaler er stort sett norsk-vennlige.
Hvordan gratulerer man på hebraisk?
Mazal tov [maˈzal tov] – “gratulerer!” er universalfrasen for alle gode nyheter: bryllup, fødsel, ny jobb, eksamen bestått, bar/bat-mitzva. Bokstavelig betyr det “god flaks”. Til jødisk nyttår (september/oktober) sier man shana tova (“godt nytt år”).
Hvor mange fraser trenger jeg for å klare meg på reise i Israel?
Rundt 30–50 fraser dekker det meste: hilsener, tall, mat, orientering, høflighet, nødsituasjoner. Denne siden dekker godt over det antallet. Lær dem høyt, ikke bare visuelt – hebraisk trenger munnen din.
Hva er den vanligste hebraiske frasen?
Shalom vinner klart. Du sier den flere ganger daglig – på gaten, i butikken, på jobben, når du kommer og går. Etter det: toda (takk) og slicha (unnskyld) er de neste to du bruker mest.
Om forfatteren: Sven Mancini
Publisert språkforfatter og grunnlegger av Learn-A-New-Language.eu
Sven har lært seg språk på egen hånd i over 20 år og er forfatteren av fire publiserte språklæringsbøker. Han er forretningsflytende i norsk (siden 2005) og engelsk, samtaleflytende i dansk og svensk, med B1–B2 i fransk og arbeider med spansk. Denne guiden til hebraiske fraser er bygget på det samme rammeverket han bruker selv for å absorbere hverdagsspråk raskt. Mer om Sven →
Fortsett i det hebraiske lærings-clusteret:
- Lær hebraisk: kurs, apper og guide for nybegynnere
- Det hebraiske alfabetet – komplett guide
- Hebraisk språkhistorie og opprinnelse
- Hvilke språk snakker man i Israel?
Denne siden finnes også på andre språk: