Svigermor sier noe til deg ved bordet, alle ser på deg, og du smiler og nikker. Eller du har lært «privet» i en app og bruker det til en eldre kollega, og stemningen blir litt rar. Her er de russiske frasene som faktisk brukes, med uttale du kan høre, og reglene ingen lærebok forteller deg.
Nytt: Til hver frase kan du nå høre uttalen. Trykk på den blå avspillingsknappen ved siden av uttalen.
Merk: Lydeksemplene er laget med en KI-stemme (Microsoft Azure, stemmen «Dmitry»).
Здравствуйте (zdrástvujtje, god dag), Привет (privjét, hei), Спасибо (spasíba, takk), Пожалуйста (pazjálsta, vær så snill og vær så god), Извините (izvinítje, unnskyld) og До свидания (da svidánija, ha det). Det viktigste er likevel ikke ordene, men tonen: Bruk den høflige formen вы og «zdrástvujtje» til eldre og fremmede, og vent med «privjét» og ты til de selv foreslår det.
Mange frase-lister oversetter bare ord for ord. Det holder for et skilt, men ikke for et middagsbord. På russisk sier valget mellom ты og вы, måten du tiltaler svigermor på, og hva du svarer på en skål, mer om deg enn ordforrådet. Derfor er frasene her ordnet etter situasjoner du faktisk havner i.
Jeg har lært språk på egen hånd i over 20 år og har skrevet fire bøker om språklæring. Jeg snakker ikke russisk, og jeg later ikke som. Frasene er kontrollert mot ordbøker, og uttalen kan du høre på hver eneste linje. Min erfaring fra norsk, dansk og svensk er at de 50 vanligste frasene, lært med lyd, gjør mer for de første samtalene enn 500 løse gloser.
Ты eller вы: det første du må vite
Russisk har to ord for «du». ты (ty) bruker du til familie, venner, barn og jevngamle i uformelle situasjoner. вы (vy) er den høflige formen, omtrent som «De» i gammeldags norsk, og den bruker du til eldre, fremmede, kolleger du ikke kjenner godt, og i butikker og på kontorer.
For nordmenn er dette den vanligste feilen, fordi vi har sluttet å si «De». På russisk er вы fortsatt helt normalt, og ты til feil person kan oppfattes som frekt. Regelen er enkel: Begynn med вы, og la den andre foreslå overgangen. Det skjer ofte med spørsmålet Можно на ты? (mózjna na ty?, «Kan vi si du?»).
Fornavn og farsnavn: slik tiltaler du svigermor
Russere har et farsnavn (отчество, ótsjistva) mellom fornavn og etternavn. Den høflige tiltalen er fornavn og farsnavn sammen, uten etternavn: Ольга Петровна (Olga Petrovna, Olga, datter av Pjotr) eller Иван Сергеевич (Ivan Sergejevitsj, Ivan, sønn av Sergej). Slik tiltaler man lærere, sjefer og ofte også svigerforeldrene, i hvert fall i starten. Spør partneren din hva som er vanlig i familien. Den lille innsatsen blir lagt merke til.
Hilse på russisk
Здравствуйте er trygt i alle situasjoner, hele døgnet. Den første в uttales ikke, så ordet høres ut som «zdrástvujtje». Blant venner holder det med Привет.
| Norsk | Russisk | Uttale |
|---|---|---|
| God dag (formelt, alle tider på døgnet) | Здравствуйте | zdrástvujtje |
| Hei (uformelt) | Привет | privjét |
| God morgen | Доброе утро | dóbraje útra |
| God dag | Добрый день | dóbryj djen |
| God kveld | Добрый вечер | dóbryj vjétsjer |
| Hvordan går det? (uformelt) | Как дела? | kak djelá? |
| Hvordan går det? (formelt) | Как ваши дела? | kak vásji djelá? |
| Det går greit | Нормально | narmálna |
| Bra, takk | Хорошо, спасибо | kharasjó, spasíba |
| Og med deg? | А у тебя? | a u tibjá? |
| Hyggelig å se deg! (mann / kvinne sier) | Рад / рада тебя видеть! | rad / ráda tibjá vídjet! |
Et lite kulturtips: Как дела? er et ekte spørsmål på russisk, ikke en høflighetsfrase som «how are you». Du kan få et ærlig svar, også når det går dårlig. Det vanligste svaret er et beskjedent нормально. Et overstrømmende «fantastisk!» virker fort uoppriktig.
Presentere deg og holde samtalen i gang
| Norsk | Russisk | Uttale |
|---|---|---|
| Jeg heter Sven. | Меня зовут Свен. | minjá zavút Sven |
| Jeg er fra Norge. | Я из Норвегии. | ja iz narvjégii |
| Jeg bor i Oslo. | Я живу в Осло. | ja zjyvú v Ósla |
| Hyggelig å treffe deg. | Очень приятно. | ótsjen prijátna |
| Jeg snakker litt russisk. | Я немного говорю по-русски. | ja nimnóga gavarjú pa-rússki |
| Jeg forstår ikke. | Я не понимаю. | ja nje panimáju |
| Kan du gjenta, vær så snill? | Повторите, пожалуйста. | paftarítje, pazjálsta |
| Snakk saktere, vær så snill. | Говорите медленнее, пожалуйста. | gavarítje mjédlinnjeje, pazjálsta |
| Hva heter dette på russisk? | Как это по-русски? | kak éta pa-rússki? |
Setningen Говорите медленнее, пожалуйста er gull verdt. De fleste russere setter ned tempoet med glede når de hører at du prøver.
Russiske høflighetsord
Det mest nyttige ordet er пожалуйста. Det betyr både «vær så snill» når du ber om noe, og «vær så god» når du gir noe eller svarer på takk. Lærer du dette ene ordet, dekker du halvparten av høflighetssituasjonene.
| Norsk | Russisk | Uttale |
|---|---|---|
| Takk | Спасибо | spasíba |
| Tusen takk | Большое спасибо | balsjóje spasíba |
| Vær så snill / Vær så god | Пожалуйста | pazjálsta |
| Ingen årsak | Не за что | njé za sjta |
| Unnskyld (for å få oppmerksomhet) | Извините | izvinítje |
| Unnskyld (beklager) | Простите | prastítje |
| Går det an? / Kan jeg? | Можно? | mózjna? |
| Vær så vennlig (svært høflig) | Будьте добры | bútje dabrý |
Ved bordet hos svigerfamilien
Et russisk middagsbord er sjelden bare et måltid. Det kommer mange retter, og det kommer skåler, gjerne med en liten tale før hver. Verten passer på at tallerkenen din aldri er tom, så я сыт (jeg er mett) er en frase du får bruk for.
| Norsk | Russisk | Uttale |
|---|---|---|
| Velbekomme (før maten) | Приятного аппетита! | prijátnava appetíta! |
| Veldig godt! | Очень вкусно! | ótsjen fkúsna! |
| Takk, jeg er mett (mann / kvinne sier) | Спасибо, я сыт / сыта | spasíba, ja syt / sytá |
| Kan jeg få litt mer? | Можно ещё? | mózjna jisjtsjó? |
| Skål for helsen! | За здоровье! | za zdaróvje! |
| Skål for at vi møtes! | За встречу! | za fstrjétsju! |
| Skål for vertinnen! | За хозяйку! | za khazjájku! |
| Skål! (uformelt) | Будем! | búdjem! |
| Vel bekomme (svar når noen takker for maten) | На здоровье | na zdaróvje |
Myten om «na zdorovje»: Mange nordmenn tror at russere skåler med «na zdorovje». Det gjør de ikke. На здоровье sier man når noen takker for maten, omtrent som «vel bekomme». Når du løfter glasset, sier du За здоровье! (for helsen) eller skåler for noe bestemt: За встречу!, За хозяйку! Og la aldri en tom flaske stå på bordet. Den settes på gulvet.
Typisk russiske uttrykk du ikke finner i læreboka
Disse uttrykkene hører du hele tiden, men de står sjelden i en nybegynnerbok. Kan du dem, forstår du ikke bare språket, men også litt av folket.
| Betydning | Russisk | Uttale |
|---|---|---|
| «Verken dun eller fjær!» Lykke til før eksamen eller jobbintervju | Ни пуха ни пера! | ni púkha ni pjirá! |
| Svaret: «Til fanden!» (ellers bringer det ulykke) | К чёрту! | k tsjórtu! |
| «La oss sette oss før reisen», alle setter seg et øyeblikk før avreise | Присядем на дорожку | prisjádjem na darósjku |
| «God damp!», sies til den som kommer fra badstua eller dusjen | С лёгким паром! | s ljókhkim páram! |
| Kom igjen / OK / Ha det (alt i ett) | Давай! | daváj! |
| «Det ordner seg vel», håp uten plan | Авось | avós’ |
| Dyp, stille lengsel uten egentlig grunn | Тоска | taská |
| En ærlig prat, «fra sjel til sjel» | По душам | pa dusjám |
Давай er kanskje det mest allsidige ordet i russisk hverdagsspråk. Det betyr «kom igjen», «greit» eller «ha det», alt etter tonefallet. Og тоска er et av de ordene russere selv sier ikke kan oversettes. Nærmest kommer en blanding av lengsel og melankoli.
Etikette og overtro: det ingen sier til deg
- Ikke håndhilse over dørterskelen. Det regnes som ulykke. Gå inn eller vent til den andre er ute før dere tar hverandre i hånden.
- Ta av deg skoene. Hjemme hos russere tar man av seg skoene i gangen og får ofte tøfler, тапочки (tápatsjki).
- Odde antall blomster. Gi alltid et odde antall blomster i gave. Partall er for begravelser.
- Ikke kom tomhendt. En kake, en eske sjokolade eller blomster til vertinnen er vanlig når du er invitert hjem.
- Ikke plystre innendørs. Ifølge overtroen plystrer du bort pengene.
Når du trenger hjelp
| Norsk | Russisk | Uttale |
|---|---|---|
| Hjelp! | Помогите! | pamagítje! |
| Hvor er toalettet? | Где туалет? | gdje tualét? |
| Hva koster det? | Сколько это стоит? | skólka éta stóit? |
| Jeg vet ikke. | Я не знаю. | ja nje znáju |
| Ring en lege! | Вызовите врача! | výzavitje vratsjá! |
Russenorsk: da nordmenn og russere laget sitt eget språk
Lenge før appene fantes, løste nordmenn og russere språkproblemet på egen hånd. I Nord-Norge oppsto russenorsk, et handelsspråk som norske fiskere og russiske pomorer brukte i handelen fra rundt 1740 til 1917, mest på 1800-tallet. Nordmennene solgte fisk, russerne kom med mel, rug og hvetemel. Språket er i dag utdødd, og det finnes bare begrenset med skriftlige kilder (Store norske leksikon om russenorsk).
Noen eksempler som er bevart:
- Strasvi: en hilsen, omtrent «god dag» (fra russisk здравствуй)
- Kak jou snakka?: «Hva sier du?»
- Fiska kopum?: «Vil du kjøpe fisk?»
- Kak staait?: «Hva koster det?»
- Kak tvoja levom?: «Hvordan har du det?»
- Mokka (mel), klæba (brød), sukkari (sukker)
Legg merke til hvor mye av dette som fortsatt ligner på dagens russisk: strasvi er здравствуй, kak er russisk for «hvordan», og klæba er хлеб (brød). Det er en fin påminnelse om at russisk og norsk har møttes i Nord-Norge i flere hundre år.
Slik lærer du frasene så de sitter
- Lytt før du leser. Trykk på lyden, si frasen høyt tre ganger, og les den først etterpå. Da lærer du trykket riktig fra starten.
- Lær frasene med kyrilliske bokstaver. Latinsk omskrift er en støtte, ikke målet. Kan du ikke alfabetet ennå, begynn med guiden til det russiske alfabetet.
- Ta fem fraser om dagen. Repeter gårsdagens før du lærer nye. Det er repetisjon over tid, ikke mengde, som får dem til å sitte.
- Bruk dem samme dag. Send en melding til partneren eller en kollega med Привет og Как дела?. Én ekte bruk er verdt ti repetisjoner.
Fra fraser til ekte samtaler
Frasene gir deg de første setningene. For å forstå svaret trenger du ordforråd og lytteøvelse. Russiskkurset fra 17-Minute-Languages gir deg over 1 300 ord i dialoger, lest inn av morsmålsbrukere, og du kan teste det gratis i to dager.
Vil du heller begynne med å lese? Last ned e-boka «Slik lærer du russisk på bare 7 uker» gratis*.
Hele veien fra alfabetet til de første samtalene, med en plan for de tre første månedene, finner du i guiden Lær russisk.
Ofte stilte spørsmål om russiske fraser
Hvordan sier man hei på russisk?
Uformelt sier man Привет (privjét). Den høflige hilsenen, som passer til alle og hele døgnet, er Здравствуйте (zdrástvujtje). Bruk den til eldre, fremmede og kolleger du ikke kjenner godt.
Hvordan sier man takk på russisk?
Takk heter Спасибо (spasíba), og tusen takk heter Большое спасибо (balsjóje spasíba). Det vanlige svaret er Пожалуйста (pazjálsta) eller Не за что (njé za sjta), ingen årsak.
Sier russere na zdorovje når de skåler?
Nei. На здоровье betyr omtrent vel bekomme og sies når noen takker for maten. Når russere skåler, sier de За здоровье (za zdaróvje), for helsen, eller skåler for noe bestemt, for eksempel За встречу, for at vi møtes.
Når bruker man ты og вы på russisk?
ты brukes til familie, venner, barn og jevngamle. вы er den høflige formen til eldre, fremmede og i formelle situasjoner. Begynn alltid med вы og la den andre foreslå overgangen til ты.
Hva betyr davaj på russisk?
Давай (daváj) betyr ordrett gi, men brukes som kom igjen, greit eller ha det, alt etter tonefallet. Det er et av de vanligste ordene i russisk hverdagsspråk.
Hva er russenorsk?
Russenorsk var et handelsspråk som norske fiskere og russiske pomorer brukte i Nord-Norge fra rundt 1740 til 1917. Det blandet norske og russiske ord, for eksempel strasvi for god dag og klæba for brød. Språket er i dag utdødd.
- Lær russisk: slik kommer du i gang som nybegynner
- Det russiske alfabetet: alle 33 bokstaver med uttale
- Russisk språkhistorie og opprinnelse
- Slik lærer du gloser effektivt
Har du et annet morsmål?
Sven Mancini har gitt ut fire bøker om språklæring og har over 20 års egen erfaring med å lære nye språk, fra norsk (forretningsnivå siden 2005) til engelsk, fransk, spansk, dansk og svensk. Russisk er ikke blant hans egne språk, så frasene her er kontrollert mot ordbøker og bør suppleres med lytting til morsmålsbrukere. Les mer om Sven her.