Du forstår svensk nesten uten å tenke over det. Men når du selv skal hilse, takke eller ta farvel, sniker de norske ordene seg inn, og svensken svarer på engelsk. Her er frasene som gjør at du høres svensk ut i hverdagen, med uttale og de typisk svenske uttrykkene du ikke finner i lærebøkene.
Kort svar: De 10 viktigste svenske frasene
- Hej – hei
- Hur mår du? – hvordan har du det?
- Tack / tack så mycket – takk / tusen takk
- Ingen orsak – bare hyggelig
- Ursäkta / förlåt – unnskyld (få oppmerksomhet / be om unnskyldning)
- Trevligt att träffas – hyggelig å treffe deg
- Hej då – ha det
- Vi hörs – vi snakkes
- Jag förstår inte – jeg forstår ikke
- Kan du prata lite långsammare? – kan du snakke litt saktere?
Svenske fraser er de faste uttrykkene du bruker hver dag: når du hilser, takker, ber om unnskyldning eller tar farvel. For nordmenn er utfordringen sjelden å forstå dem. Utfordringen er å bruke dem selv, slik at samtalen fortsetter på svensk. Mange av frasene er nesten like på norsk, men akkurat de små forskjellene, som hur i stedet for hvordan og inte i stedet for ikke, er det svenskene hører først.
Jeg bruker svensk i samtaler og har lært en rekke språk på egen hånd. Frasene under er valgt ut fra det du faktisk trenger som nordmann i Sverige, ikke fra en generell parlør. Vil du lære svensk mer systematisk, finner du alt om kurs og metoder i guiden Lær svensk som nordmann.
Svenske fraser du bør kunne
Hilse på svensk
Det vanligste er et enkelt hej. Det passer overalt, fra butikken til sjefen, fordi svensker bruker du til alle (mer om det under).
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Hei | Hej | hɛj |
| Hei (uformelt) | Hejsan / Tjena | ˈhɛjːsan / ˈɕeːna |
| Velkommen | Välkommen | ˈvɛːlˌkɔmːɛn |
| God morgen | God morgon | ɡuː ˈmɔrːɔn |
| God dag (formelt, lite brukt) | God dag | ɡuː ˈdɑːɡ |
| God kveld | God kväll | ɡuː ˈkvɛlː |
| Hyggelig å treffe deg | Trevligt att träffas | ˈtreːvlɪt at ˈtrɛfːas |
| Hyggelig å se deg | Kul att se dig | ˈkʉːl at ˈseː dɛj |
| Takk, i like måte | Detsamma | deˈsamːa |
Uttaletips: Morgon uttales nesten som «morron», og trevligt som «trevlit». Skriver du slik du hører, blir det feil. Sier du det slik det skrives, høres du norsk ut.
Hvordan går det? Spør og svar på svensk
Det norske «hvordan går det?» har tre vanlige svenske varianter. Hur mår du? er den vanligste, Läget? den mest uformelle.
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Hvordan har du det? | Hur mår du? | hʉːr ˈmoːr dʉː |
| Hvordan går det? | Hur går det? | hʉːr ˈɡoːr deː |
| Hva skjer? / Står til? (uformelt) | Hur är läget? / Läget? | hʉːr ɛː ˈlɛːɡɛt |
| Bra, takk. Og du? | Bra, tack. Och du? | brɑː tak ɔk dʉː |
| Takk, jeg har det bra | Tack, jag mår bra | tak jɑː moːr brɑː |
| Kjempebra! | Jättebra! | ˈjɛtːɛˌbrɑː |
| Ikke så bra | Inte så bra | ˈɪntɛ soː brɑː |
Takk, bare hyggelig og unnskyld på svensk
Her ligger en klassisk norsk felle: Svensk skiller mellom å få noens oppmerksomhet (ursäkta) og å be om unnskyldning (förlåt).
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Takk | Tack | tak |
| Tusen takk | Tack så mycket | tak soː ˈmʏkːɛ |
| Bare hyggelig / ingen årsak | Ingen orsak | ˈɪŋːɛn ˈuːʂɑːk |
| Vær så god (når du gir noe) | Varsågod | ˈvɑːʂoˌɡuː |
| Unnskyld (få oppmerksomhet) | Ursäkta | ˈʉːʂɛkta |
| Unnskyld (beklager) | Förlåt | fœˈloːt |
| Unnskyld, det var ikke meningen | Förlåt, det var inte meningen | fœˈloːt deː vɑːr ˈɪntɛ ˈmeːnɪŋɛn |
| Jeg beklager | Jag ber om ursäkt | jɑː beːr ɔm ˈʉːʂɛkt |
Øv på svenske fraser med lyd, gratis i 2 dager
- Dialoger og fraser innlest av svenske morsmålsbrukere
- 15 til 20 minutter om dagen på mobil, nettbrett eller PC
- Repetisjon over tid: frasene kommer tilbake rett før du glemmer dem
- Ingen betalingsopplysninger for gratisperioden
Ta farvel på svensk
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Ha det | Hej då | hɛj ˈdoː |
| Ha det (uformelt, også hilsen) | Hej hej | ˈhɛj ˈhɛj |
| Ha det bra | Ha det bra | hɑː deː ˈbrɑː |
| Vi ses i morgen | Vi ses i morgon | viː ˈseːs ɪ ˈmɔrːɔn |
| Vi ses | Vi ses | viː ˈseːs |
| Vi snakkes | Vi hörs | viː ˈhœːʂ |
| God natt | God natt | ɡuː ˈnatː |
| Hils … fra meg | Hälsa … från mig | ˈhɛlːsa … frɔn mɛj |
| Med vennlig hilsen (e-post) | Med vänlig hälsning | meː ˈvɛnːlɪɡ ˈhɛlsnɪŋ |
Presentere deg på svensk
Som nordmann i Sverige får du ofte spørsmålet om hvor du kommer fra, og ganske raskt en kommentar om norsk. Disse frasene holder samtalen på svensk:
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg heter Ingrid | Jag heter Ingrid | jɑː ˈheːtɛr ˈɪŋrɪd |
| Hva heter du? | Vad heter du? | vɑː ˈheːtɛr dʉː |
| Hvor kommer du fra? | Var kommer du ifrån? | vɑːr ˈkɔmːɛr dʉː ɪˈfroːn |
| Jeg er fra Norge | Jag är från Norge | jɑː ɛː frɔn ˈnɔrjɛ |
| Jeg bor i Göteborg | Jag bor i Göteborg | jɑː ˈbuːr ɪ jœtɛˈbɔrj |
| Så morsomt! Jeg er også norsk | Vad roligt! Jag är också norsk | vɑː ˈruːlɪt jɑː ɛː ˈɔkːsɔ ˈnɔʂk |
| Hvor bor du? | Var bor du? | vɑːr ˈbuːr dʉː |
Legg merke til roligt i tabellen: På svensk betyr rolig morsom. Det er et av mange ord som lurer nordmenn. Flere finner du i oversikten over svenske ord som betyr noe annet på norsk.
Når du står fast: fraser som redder samtalen
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg forstår ikke | Jag förstår inte | jɑː fœˈʂtoːr ˈɪntɛ |
| Kan du snakke litt saktere? | Kan du prata lite långsammare? | kan dʉː ˈprɑːta ˈliːtɛ ˈlɔŋːˌsamːarɛ |
| Hva betyr det? | Vad betyder det? | vɑː bɛˈtyːdɛr deː |
| Hvordan sier man … på svensk? | Hur säger man … på svenska? | hʉːr ˈsɛjːɛr man … poː ˈsvɛnːska |
| Jeg forstår svensk, men snakker det dårlig | Jag förstår svenska, men pratar dåligt | jɑː fœˈʂtoːr ˈsvɛnːska mɛn ˈprɑːtar ˈdoːlɪt |
| Snakker du engelsk? | Pratar du engelska? | ˈprɑːtar dʉː ˈɛŋːɛlska |
Nyttige setninger med «jeg er» og «jeg trenger»
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg er norsk | Jag är norsk | jɑː ɛː ˈnɔʂk |
| Jeg er sulten | Jag är hungrig | jɑː ɛː ˈhɵŋrɪɡ |
| Jeg er tørst | Jag är törstig | jɑː ɛː ˈtœʂʈɪɡ |
| Jeg er trøtt | Jag är trött | jɑː ɛː ˈtrœtː |
| Jeg er alene | Jag är ensam | jɑː ɛː ˈɛnːsam |
| Jeg er skadet | Jag är skadad | jɑː ɛː ˈskɑːdad |
| Jeg trenger hjelp! | Jag behöver hjälp! | jɑː bɛˈhøːvɛr ˈjɛlp |
Gratulere, ønske god bedring og skåle på svensk
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Gratulerer med dagen! | Grattis på födelsedagen! | ˈɡratːɪs poː ˈføːdɛlsɛˌdɑːɡɛn |
| Gratulerer! | Grattis! | ˈɡratːɪs |
| God bedring! | Krya på dig! | ˈkryːa poː dɛj |
| God jul! | God jul! | ɡuː ˈjʉːl |
| Godt nytt år! | Gott nytt år! | ɡɔtː nʏtː ˈoːr |
| Skål! | Skål! | skoːl |
Til bursdager synger svenskene «Ja, må hon leva» (eller «han»), den svenske motsvarigheten til «Hurra for deg».
Typisk svenske uttrykk du ikke lærer i lærebøkene
Det er disse små ordene som gjør at du høres ut som en som bor i Sverige, ikke som en turist. Mange av dem sier også noe om hvordan svenskene er.
| Svensk | Betyr omtrent | Slik brukes det |
|---|---|---|
| Fika | kaffepause, gjerne med noe søtt | «Ska vi fika?» På mange arbeidsplasser er fikapausen fast, og det er uhøflig å alltid takke nei. |
| Lagom | passe, verken for mye eller for lite | «Lagom varmt», «lagom stor». Ordet sier mye om svensk kultur: ikke skille seg for mye ut. |
| Mysigt | koselig | «Vad mysigt det är här!» |
| Ingen fara | ingen fare, det går bra | Svar når noen ber om unnskyldning. |
| Det är lugnt | det er greit, slapp av | Svar på takk eller unnskyld, særlig blant yngre. |
| Eller hur? | ikke sant? | På slutten av en påstand: «Det var en bra film, eller hur?» |
| Precis! | akkurat! | Brukes hele tiden for å vise at du er enig. |
| Jätte- | kjempe- | Jättebra, jättegott, jättekul. |
| Tack för senast | takk for sist | Første gang du treffer noen etter et besøk. Her er norsk og svensk helt like. |
Svenske idiomer er en egen verden. Disse fem hører du ofte, og de er morsomme å kunne:
| Svensk uttrykk | Direkte oversatt | Betyr |
|---|---|---|
| Det är ingen ko på isen | det er ingen ku på isen | det er ingen grunn til bekymring |
| Att glida in på en räkmacka | å gli inn på et rekesmørbrød | å få noe lett, uten å anstrenge seg |
| Inte för allt smör i Småland | ikke for alt smøret i Småland | ikke for alt i verden |
| Att ana ugglor i mossen | å ane ugler i myra | å ane uråd |
| Att lägga rabarber på något | å legge rabarbra på noe | å legge beslag på noe |
Hvorfor alle sier «du» i Sverige
I Sverige sier man du til nesten alle, også til sjefen, legen og eldre mennesker. Slik har det ikke alltid vært. Frem til 1960-tallet var svensk høflighet full av titler og tredjeperson: Man spurte gjerne «Vill direktören ha kaffe?» i stedet for «Vill du ha kaffe?». Den såkalte du-reformen på slutten av 1960-tallet endret dette på få år, og et ekspertpanel kåret den senere til den viktigste språkhendelsen i Sverige (SVT: Experterna: Du-reformen är Sveriges största språkhändelse). Formen ni til én person finnes fortsatt, men oppfattes av mange som gammeldags.
Nyttige skilt på svensk
De fleste svenske skilt forstår du uten problemer. Men pass på døren: Dra betyr trekk, og Tryck betyr skyv. Mange nordmenn har dyttet på en dør der det står «dra».
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Inngang | Ingång | ˈɪnːɡɔŋ |
| Utgang | Utgång | ˈʉːtɡɔŋ |
| Nødutgang | Nödutgång | ˈnøːdʉːtˌɡɔŋ |
| Toalett | Toalett | tʊaˈlɛtː |
| Trekk | Dra | drɑː |
| Skyv | Tryck | trʏkː |
| Åpent / Stengt | Öppet / Stängt | ˈœpːɛt / stɛŋt |
| Advarsel | Varning | ˈvɑːɳɪŋ |
| Politi | Polis | pʊˈliːs |
| Brannvesen og redning | Räddningstjänsten | ˈrɛdːnɪŋsˌɕɛnstɛn |
Tell til 25 på svensk
Tallene ligner norsk, men noen uttales helt annerledes. Se særlig på sju, sjutton og tjugo.
| Tall | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| 1 | ett (en) | ɛtː |
| 2 | två | tvoː |
| 3 | tre | treː |
| 4 | fyra | ˈfyːra |
| 5 | fem | fɛmː |
| 6 | sex | sɛks |
| 7 | sju | ɧʉː |
| 8 | åtta | ˈɔtːa |
| 9 | nio | ˈniːʊ |
| 10 | tio | ˈtiːʊ |
| 11 | elva | ˈɛlːva |
| 12 | tolv | tɔlv |
| 13 | tretton | ˈtrɛtːɔn |
| 14 | fjorton | ˈfjuːʈɔn |
| 15 | femton | ˈfɛmːtɔn |
| 16 | sexton | ˈsɛkstɔn |
| 17 | sjutton | ˈɧɵtːɔn |
| 18 | arton | ˈɑːʈɔn |
| 19 | nitton | ˈnɪtːɔn |
| 20 | tjugo | ˈɕʉːɡʊ |
| 21 | tjugoett | ɕʉːɡʊˈɛtː |
| 22 | tjugotvå | ɕʉːɡʊˈtvoː |
| 23 | tjugotre | ɕʉːɡʊˈtreː |
| 24 | tjugofyra | ɕʉːɡʊˈfyːra |
| 25 | tjugofem | ɕʉːɡʊˈfɛmː |
Tierne slutter på -tio, som i dagligtale uttales omtrent «ti»: trettio (30), fyrtio (40), femtio (50), sextio (60), sjuttio (70), åttio (80), nittio (90). Deretter kommer hundra (100) og tusen (1000).
Fargene på svensk
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| rød | röd | røːd |
| blå | blå | bloː |
| grønn | grön | ɡrøːn |
| gul | gul | ɡʉːl |
| svart | svart | svaʈ |
| hvit | vit | viːt |
| grå | grå | ɡroː |
| brun | brun | brʉːn |
| rosa | rosa | ˈroːsa |
| lilla | lila | ˈliːla |
| oransje | orange | ɔˈranɧ |
Ukedagene, månedene og årstidene på svensk
Som på norsk skrives ukedager og måneder med liten forbokstav. I dagligtale uttales -dag ofte bare «da»: måndag blir «månda».
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| mandag | måndag | ˈmɔnːdɑː(ɡ) |
| tirsdag | tisdag | ˈtiːsdɑː(ɡ) |
| onsdag | onsdag | ˈʊnsdɑː(ɡ) |
| torsdag | torsdag | ˈtuːʂdɑː(ɡ) |
| fredag | fredag | ˈfreːdɑː(ɡ) |
| lørdag | lördag | ˈlœːɖɑː(ɡ) |
| søndag | söndag | ˈsœnːdɑː(ɡ) |
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| januar | januari | januˈɑːrɪ |
| februar | februari | fɛbrʉˈɑːrɪ |
| mars | mars | maʂ |
| april | april | aˈprɪlː |
| mai | maj | maj |
| juni | juni | ˈjʉːnɪ |
| juli | juli | ˈjʉːlɪ |
| august | augusti | aʊˈɡɵsːtɪ |
| september | september | sɛpˈtɛmːbɛr |
| oktober | oktober | ɔkˈtuːbɛr |
| november | november | nʊˈvɛmːbɛr |
| desember | december | deˈsɛmːbɛr |
| Norsk | Svensk | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| vår | vår | voːr |
| sommer | sommar | ˈsɔmːar |
| høst | höst | hœst |
| vinter | vinter | ˈvɪnːtɛr |
Vil du gå videre fra fraser til å snakke svensk flytende, finner du en plan i fire steg og en ærlig sammenligning av kursene i guiden Lær svensk som nordmann.
Ofte stilte spørsmål om svenske fraser
Hvordan sier man hei på svensk?
Hei heter hej på svensk. Uformelt sier mange hejsan eller tjena. Om morgenen kan du si god morgon, som uttales nesten som morron. Hej passer i alle situasjoner, også overfor sjefen.
Hvordan sier man hvordan går det på svensk?
Den vanligste varianten er hur mår du, som betyr hvordan har du det. Du kan også si hur går det. Blant venner er hur är läget eller bare läget vanlig. Et typisk svar er bra, tack, och du.
Hvordan sier man takk og bare hyggelig på svensk?
Takk heter tack og tusen takk heter tack så mycket. Bare hyggelig heter ingen orsak. Når du gir noen noe, sier du varsågod.
Hvordan sier man gratulerer med dagen på svensk?
Gratulerer med dagen heter grattis på födelsedagen. Kortformen grattis brukes ved alle gratulasjoner. Bursdagssangen heter Ja, må hon leva eller Ja, må han leva.
Hvordan sier man god bedring på svensk?
God bedring heter krya på dig på svensk. Krya betyr omtrent å bli frisk igjen.
Hva betyr fika og lagom?
Fika er en kaffepause, gjerne med kanelbolle eller kake, og en fast sosial tradisjon på mange svenske arbeidsplasser. Lagom betyr passe, verken for mye eller for lite.
Hvorfor sier svensker du til alle?
Etter den såkalte du-reformen på slutten av 1960-tallet sluttet svensker å bruke titler og høflighetsformer. I dag sier man du til nesten alle, også til sjefen og eldre mennesker.
Relaterte lenker
- Lær svensk som nordmann: kurs, apper og tips
- Svenske ord som betyr noe annet på norsk
- Svensk språk: historie og opprinnelse
- Jobbe i Sverige: hvor mye svensk trenger du?
- Slik lærer du gloser effektivt
- Tren lytteforståelsen din
- Tips for språklæring
Har du et annet morsmål?
Om forfatteren
Sven Mancini har gitt ut fire bøker om språklæring og har over 20 års egen erfaring med å lære nye språk. Han har snakket norsk på forretningsnivå siden 2005 og bruker svensk og dansk i samtaler. Les mer om Sven her.