Swahili språk: historie, særtrekk og hvor swahili snakkes i dag

Hvor snakkes swahili, hvor mange snakker det, og hva gjør språket så spesielt? Historie, særtrekk, dialekter og skrift samlet på ett sted, også til skoleoppgaven.

Swahili er et av Afrikas mest utbredte og innflytelsesrike språk. Det oppsto i handelsbyene langs Øst-Afrikas kyst, der afrikanske, arabiske, persiske og indiske handelsfolk møttes i over tusen år. I dag er swahili ikke bare et språk, men også et symbol på afrikansk fellesskap, kultur og identitet.

Selve navnet sier mye om historien: Swahili kommer av det arabiske ordet sawāḥil, som betyr «kyster». Språket selv heter kiswahili, der forstavelsen ki- brukes om språk, mens folket på kysten kalles waswahili.

Særtrekk ved swahili: hva er spesielt med språket?

Swahili skiller seg ut på flere måter, særlig sammenlignet med norsk:

• Et bantuspråk med arabiske lånord. Grammatikken er afrikansk, men ordforrådet er sterkt påvirket av handelen over Indiahavet. Ifølge Store norske leksikon kommer rundt 80 prosent av lånordene fra arabisk, særlig innen handel, religion og sjøfart.
• Substantivklasser i stedet for kjønn. Swahili har ikke hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, men rundt 15 substantivklasser som vises med forstavelser: mtoto (barn) blir watoto (barn, flertall), kitabu (bok) blir vitabu (bøker).
• Samsvar gjennom hele setningen. Adjektiv og verb får samme klassemerke som substantivet: mtoto mdogo (et lite barn), watoto wadogo (små barn).
• Verb bygget med forstavelser. Hvem som gjør noe, og når, settes foran verbroten: ni-na-soma (jeg leser), ni-li-soma (jeg leste), ni-ta-soma (jeg skal lese).
• Ingen artikler. Det finnes verken «en» eller «-en». Kitabu betyr både «en bok» og «boka», sammenhengen avgjør.
• Ingen toner. I motsetning til de fleste andre bantuspråk er swahili ikke et tonespråk. Trykket ligger nesten alltid på nest siste stavelse.
• Et fellesspråk. Swahili er et typisk lingua franca: Flertallet av brukerne har et annet morsmål og bruker swahili når de snakker med folk fra andre språkgrupper.

Er swahili et SVO-språk?

Ja. Den vanlige ordstillingen i swahili er subjekt, verb, objekt, akkurat som i norsk: Mtoto anasoma kitabu betyr «barnet leser en bok». Forskjellen er at subjektet også står som en forstavelse i selve verbet (a-na-soma: han eller hun leser). Derfor kan subjektet ofte sløyfes: Anasoma kitabu betyr like gjerne «hun leser en bok». Beskrivende ord kommer etter ordet de beskriver: kitabu kizuri, ordrett «bok god».

Hvorfor har swahili så mange engelske ord?

Britene styrte Kenya, Uganda og etter første verdenskrig også fastlandet i Tanzania (Tanganyika). Engelsk ble språket i administrasjon, høyere utdanning og forretningsliv, og det er det fortsatt i Kenya. Derfor kom mange moderne ord inn fra engelsk: basi (buss), polisi (politi), hospitali (sykehus), kompyuta (datamaskin) og baiskeli (sykkel). Før britene var Tanganyika en tysk koloni, og noen tyske lånord lever videre, for eksempel shule (skole). I Nairobi har blandingen av swahili og engelsk dessuten gitt opphav til slangen sheng.

Eksempelsetninger på swahili

Lenketips: Vi har vår egen side med enda flere fraser på swahili, fra hilsener til typiske uttrykk som pole pole og karibu.

Historie: hvordan utviklet swahili seg?

Swahili har sin opprinnelse langs Øst-Afrikas kyst, i områdene som i dag er Kenya og Tanzania. Språket tilhører bantuspråkene, som dekker store deler av det sentrale og sørlige Afrika. Fra rundt år 800 var kystbyene en del av handelen over Indiahavet, og fra 1100-tallet vokste det frem en rekke swahilitalende bysamfunn. Gjennom århundrer med kontakt med arabiske, persiske og indiske handelsfolk tok språket opp mange lånord, særlig innen religion, sjøfart og handel. Dette preger fortsatt de historiske handelsbyene Zanzibar, Mombasa og Lamu.

Portugiserne kom til kysten fra 1498, men satte få spor i språket. Meza (bord) er et av de kjente portugisiske lånordene. Senere spredte arabiske handelskaravaner swahili langt inn i landet, helt til de store innsjøene og Kongo.

Under kolonitiden brukte både tyske og britiske myndigheter swahili i skole og administrasjon. På 1920- og 1930-tallet ble det utviklet en standardisert skriftform basert på dialekten i byen Zanzibar. Etter selvstendigheten på 1960-tallet ble swahili et nasjonalt samlingsspråk, særlig i Tanzania under president Julius Nyerere. I dag brukes språket i utdanning, media, politikk, musikk og sosiale medier i hele regionen.

Hvor snakker man swahili i dag?

Swahili har sin kjerne i kystområdene i Tanzania og Kenya, men brukes også mye i Uganda, Rwanda, Burundi, den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og nordlige deler av Mosambik. Mindre grupper finnes også på Komorene og i Somalia.

Swahili er offisielt språk i Tanzania, Kenya og Uganda, og arbeidsspråk i Den afrikanske union og et av de offisielle språkene i Det østafrikanske fellesskapet. Mange universiteter rundt om i verden underviser i swahili, og språket er stadig mer synlig i film, musikk og populærkultur.

Hvor mange snakker swahili?

Her spriker tallene, og det er verdt å vite hvorfor. Antallet som har swahili som morsmål, er lite og usikkert: Anslagene går fra rundt én million til omtrent 15 millioner. Som fellesspråk er tallet langt høyere. Store norske leksikon oppgir nærmere 100 millioner brukere, mens FN regner med over 200 millioner. Forskjellen skyldes hvem man teller med: bare de som bruker swahili daglig, eller alle som forstår og kan føre en enkel samtale.

Uansett tall er swahili et av de mest brukte språkene sør for Sahara. FN markerer Verdensdagen for kiswahili den 7. juli, som det første afrikanske språket med en egen internasjonal dag.

Finnes det dialekter i swahili?

Ja, swahili har mange dialekter langs kysten og på øyene utenfor. Den mest innflytelsesrike er kiunguja fra Zanzibar, som er grunnlaget for standardswahili i skole og offentlige sammenhenger. Andre kjente dialekter er kimvita (Mombasa), kiamu (Lamu) og kimtang’ata (kysten rundt Tanga). Selv om uttale og ordforråd varierer, forstår swahilitalende fra ulike kystområder som regel hverandre uten store problemer.

Swahili i Kenya, Tanzania og Kongo: hva er forskjellen?

Tanzania regnes ofte som landet der swahili snakkes nærmest standardspråket, fordi det har vært det store nasjonale språket siden selvstendigheten. I Kenya blandes swahili mer med engelsk, og i Nairobi er slangen sheng utbredt blant unge. I Kongo snakkes en egen variant, ofte kalt kongoswahili eller kingwana. Den har lånord fra fransk og lingala og en enklere bøyning, og den kan være vanskelig å forstå for folk som bare kan standardswahili. Lærer du standardswahili, kommer du likevel langt i alle tre landene.

Skriftlig swahili: alfabet og rettskriving

Swahili ble først skrevet med arabisk skrift, og de eldste kjente håndskriftene er fra tidlig på 1700-tallet. På slutten av 1800-tallet tok misjonærer og kolonimyndigheter i bruk det latinske alfabetet, som brukes i dag.

Den moderne skriftformen er lydrett: Ord skrives slik de uttales, og det finnes få unntak. Alfabetet har 24 bokstaver. Bokstavene q og x brukes ikke, og c finnes bare i kombinasjonen ch. I tillegg finnes faste bokstavkombinasjoner som ch, sh, ny, ng’, dh og th. For nordmenn er to ting verdt å merke seg: Swahili j uttales som «dj», og y uttales som norsk j.

Hva er den beste måten å lære swahili på?

Det kommer an på hvor du starter:

• Nybegynner: Begynn med uttale og hilsener, og bygg et grunnordforråd med repetisjon over tid. Hele planen finner du i vår guide til å lære swahili.
• Viderekommen: Når du klarer hverdagssamtaler, er neste steg lengre dialoger og et større ordforråd. Kursalternativene for nivå B1 til B2 er også samlet i guiden til å lære swahili.
• Raske resultater før en reise: Start med de vanligste frasene på swahili.

Andre muligheter som gjør læringen mer levende:

• Lytt til swahilimusikk, for eksempel Bongo Flava fra Tanzania.
• Hør på nyheter fra BBC Swahili eller DW Kiswahili for å trene lytteforståelsen.
• Se filmer og serier på swahili med teksting.
• Snakk med morsmålsbrukere, i en samtalegruppe eller med en lærer på video.

Ofte stilte spørsmål om swahili språk

Hvor snakker man swahili?

Swahili snakkes først og fremst i Tanzania og Kenya, men også i Uganda, Rwanda, Burundi, den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og nordlige deler av Mosambik. Det er offisielt språk i Tanzania, Kenya og Uganda og arbeidsspråk i Den afrikanske union.

Hvor mange snakker swahili?

Bare et fåtall har swahili som morsmål, anslagsvis opptil 15 millioner. Som fellesspråk brukes det av nærmere 100 millioner ifølge Store norske leksikon og over 200 millioner ifølge FN. Forskjellen skyldes hvordan man teller andrespråksbrukere.

Hva er særtrekk ved swahili?

Swahili er et bantuspråk med mange arabiske lånord. Det har substantivklasser i stedet for grammatisk kjønn, verb som bygges med forstavelser, ingen artikler og ingen toner. Skriften er latinsk og lydrett, og trykket ligger nesten alltid på nest siste stavelse.

Er swahili et SVO-språk?

Ja. Den vanlige ordstillingen er subjekt, verb, objekt, som i norsk. Subjektet står i tillegg som forstavelse i verbet, så det kan ofte utelates. Adjektiver kommer etter substantivet.

Hvorfor har swahili mange engelske lånord?

Kenya, Uganda og Tanganyika var britiske kolonier, og engelsk ble språket i administrasjon, utdanning og forretningsliv. Derfor kom mange moderne ord inn fra engelsk, for eksempel basi (buss), polisi (politi) og kompyuta (datamaskin).

Hva betyr ordet swahili?

Swahili kommer av det arabiske ordet sawahil, som betyr kyster. Språket heter kiswahili på seg selv, og folket på kysten kalles waswahili.

Hva er forskjellen på swahili i Tanzania, Kenya og Kongo?

Tanzaniansk swahili ligger nærmest standardspråket. I Kenya blandes det mer med engelsk og slangen sheng. I Kongo snakkes kongoswahili med lånord fra fransk og lingala og en enklere bøyning. Standardswahili forstås i alle tre landene.