Hei, takk, god morgen og de typiske uttrykkene du faktisk hører i Tanzania og Kenya: de vanligste frasene på swahili med uttale, klare for reisen eller neste familiebesøk.
Kort svar: De 5 viktigste frasene på swahili
Hei: Habari? (svar: Nzuri) eller Jambo · Takk: Asante, tusen takk: Asante sana · God morgen: Habari za asubuhi? · Ha det: Kwaheri · Velkommen og bare hyggelig: Karibu. Swahili uttales nesten som det skrives, med trykk på nest siste stavelse. Én felle for nordmenn: u uttales som norsk o i «bok», og j som «dj».
Swahilifraser er korte, faste uttrykk som brukes for å hilse, takke, ta farvel eller bare holde en hyggelig samtale i gang. I Øst-Afrika betyr de mer enn hos oss: Hilsenen kommer alltid før spørsmålet, og den som tar seg tid til å hilse ordentlig, blir møtt helt annerledes. Det gjelder på markedet på Zanzibar, hos svigerfamilien i Dar es Salaam og på kontoret i Nairobi.
Jeg har lært språk på egen hånd i over 20 år og vet hvor mye de første frasene betyr for motivasjonen. Swahili snakker jeg ikke selv, så frasene her er kontrollert mot standardswahili og bør likevel sees som et utgangspunkt: Lytt til hvordan folk rundt deg sier dem, og juster etter det.
De viktigste swahiliordene du trenger først
Kan du disse ti ordene, klarer du deg overraskende langt de første dagene:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Hei | Habari? / Jambo | [haˈbaɾi] / [ˈdʒambo] |
| Takk | Asante | [aˈsante] |
| Tusen takk | Asante sana | [aˈsante ˈsana] |
| Bare hyggelig / Velkommen | Karibu | [kaˈɾibu] |
| Ja | Ndiyo | [nˈdijo] |
| Nei | Hapana | [haˈpana] |
| Vær så snill | Tafadhali | [tafaˈðali] |
| Unnskyld | Samahani | [samaˈhani] |
| Greit, ok | Sawa | [ˈsawa] |
| Ha det | Kwaheri | [kwaˈheɾi] |
Hei på swahili: hilsener for hver situasjon
Den viktigste regelen først: På swahili hilser man før man spør om noe. Går du rett på «hvor er bussen?», virker du uhøflig. Begynn med en hilsen, vent på svaret, og still spørsmålet etterpå.
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Hei (det turister hører mest) | Jambo | [ˈdʒambo] |
| Hei, høflig (ordrett: ingen problemer?) | Hujambo? | [huˈdʒambo] |
| Hei, uformelt (hva skjer?) | Mambo? | [ˈmambo] |
| Velkommen | Karibu | [kaˈɾibu] |
| God morgen | Habari za asubuhi? | [haˈbaɾi za asuˈbuhi] |
| God morgen (ordrett: hvordan våknet du?) | Umeamkaje? | [umeamˈkadʒe] |
| God dag (ettermiddag) | Habari za mchana? | [haˈbaɾi za m̩ˈtʃana] |
| God kveld | Habari za jioni? | [haˈbaɾi za dʒiˈoni] |
| Hyggelig å se deg! | Nimefurahi kukuona! | [nimefuˈɾahi kukuˈona] |
| Hyggelig å treffe deg! | Nimefurahi kukutana nawe! | [nimefuˈɾahi kukuˈtana ˈnawe] |
… og slik svarer man:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Svar på hujambo: Jeg har det bra. | Sijambo. | [siˈdʒambo] |
| Svar på mambo: Bra! / Kult! | Poa! / Safi! | [ˈpoa] / [ˈsafi] |
| Svar på umeamkaje: Fint. | Salama. | [saˈlama] |
| Takk, i like måte. | Asante, nami pia. | [aˈsante ˈnami ˈpia] |
God morgen på swahili
Den vanligste morgenhilsenen er Habari za asubuhi?, ordrett «hvordan er nyhetene fra morgenen?». Svaret er nesten alltid Nzuri (bra). Mange, særlig i Tanzania, spør også Umeamkaje? (hvordan våknet du?), og svarer Salama (fint, i fred). Ettermiddag og kveld følger samme mønster: Habari za mchana? og Habari za jioni?
Jambo eller habari: hva sier man egentlig?
Jambo er hilsenen du hører fra hotellpersonalet og på safari. Den er vennlig ment, men lokalbefolkningen bruker den sjelden seg imellom. Vil du høres ut som en som har lært språket, si Habari? eller den høflige Hujambo? (svar: Sijambo). Blant yngre er Mambo? med svaret Poa! vanligst.
Takk på swahili
Takk heter asante, og tusen takk heter asante sana. Det nyttigste å vite er svaret: Karibu. Ordet betyr både «velkommen» og «bare hyggelig», så du hører det hele tiden.
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Takk | Asante | [aˈsante] |
| Tusen takk | Asante sana | [aˈsante ˈsana] |
| Takk (til flere personer) | Asanteni | [asanˈteni] |
| Jeg er takknemlig | Nashukuru | [naʃuˈkuɾu] |
| Bare hyggelig | Karibu | [kaˈɾibu] |
Hvordan har du det på swahili?
Som overalt er det høflig å spørre hvordan den andre har det. På swahili er svaret nesten alltid positivt, selv når dagen har vært tung. Man sier Nzuri først, og forteller eventuelt om problemene etterpå.
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Hvordan går det med deg? | Habari yako? | [haˈbaɾi ˈjako] |
| Hvordan står det til? | Habari gani? | [haˈbaɾi ˈɡani] |
… og slik svarer man:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Bra, takk. | Nzuri, asante. | [ˈnzuɾi aˈsante] |
| Fint, takk for at du spør. | Salama, asante kwa kuuliza. | [saˈlama aˈsante kwa kuuˈliza] |
| Ikke så bra. | Si nzuri sana. | [si ˈnzuɾi ˈsana] |
Lær swahili gratis de neste to dagene
- Ingen betalingsopplysninger for gratisperioden
- 15 til 20 minutter om dagen på mobil, nettbrett eller PC
- Lydopptak med morsmålsbrukere for hvert ord og hver frase
- Repetisjon over tid, så frasene faktisk sitter
Mer informasjon om å lære swahili med et nettbasert språkkurs.
Si ha det på swahili
Å si farvel på swahili er ikke vanskelig:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Ha det | Kwaheri | [kwaˈheɾi] |
| Ha det (til flere personer) | Kwaherini | [kwaheˈɾini] |
| Ha en fin dag! | Uwe na siku njema! | [ˈuwe na ˈsiku ˈndʒema] |
| Vi ses i morgen | Tutaonana kesho | [tutaoˈnana ˈkeʃo] |
| Vi ses snart | Tutaonana hivi karibuni | [tutaoˈnana ˈhivi kaɾiˈbuni] |
| Vi ses senere | Tutaonana baadaye | [tutaoˈnana baaˈdaje] |
| Vi snakkes | Tutaongea baadaye | [tutaoŋˈɡea baaˈdaje] |
| God natt | Usiku mwema | [uˈsiku ˈmwema] |
| Sov godt | Lala salama | [ˈlala saˈlama] |
Presentere deg på swahili
Reiser du i Tanzania eller Kenya, eller møter du partnerens familie, kommer du raskt i kontakt med folk. Da er det greit å kunne presentere seg og vite hvem man snakker med.
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg heter Kari. | Jina langu ni Kari. | [ˈdʒina ˈlaŋɡu ni ˈkaɾi] |
| Hva heter du? | Jina lako ni nani? / Unaitwaje? | [ˈdʒina ˈlako ni ˈnani] / [unaiˈtwadʒe] |
| Hva er etternavnet ditt? | Jina lako la ukoo ni nani? | [ˈdʒina ˈlako la uˈkoo ni ˈnani] |
| Hva er fornavnet ditt? | Jina lako la kwanza ni nani? | [ˈdʒina ˈlako la ˈkwanza ni ˈnani] |
Vil du fortelle hvor du kommer fra, er disse setningene nyttige:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Hvor kommer du fra? | Unatoka wapi? | [unaˈtoka ˈwapi] |
| Jeg er fra Norge. | Ninatoka Norwei. | [ninaˈtoka noɾˈwei] |
| Er du fra Bergen? | Je, unatoka Bergen? | [dʒe unaˈtoka ˈbeɾɡen] |
| Nei, jeg er fra Trondheim. | Hapana, ninatoka Trondheim. | [haˈpana ninaˈtoka ˈtɾondhajm] |
| Så fint, jeg er også fra Trondheim. | Vizuri, mimi pia ninatoka Trondheim. | [viˈzuɾi ˈmimi ˈpia ninaˈtoka ˈtɾondhajm] |
| Hvor bor du? | Unaishi wapi? | [unaˈiʃi ˈwapi] |
| Jeg bor i Oslo. | Ninaishi Oslo. | [ninaˈiʃi ˈoslo] |
Står du fast på swahili, er det godt å vite hvilke andre språk den du snakker med kan:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Snakker du engelsk? | Unazungumza Kiingereza? | [unazuŋˈɡumza kiiŋɡeˈɾeza] |
| Ja, jeg snakker engelsk. | Ndiyo, ninazungumza Kiingereza. | [nˈdijo ninazuŋˈɡumza kiiŋɡeˈɾeza] |
| Ja, jeg snakker litt engelsk. | Ndiyo, ninazungumza Kiingereza kidogo. | [nˈdijo ninazuŋˈɡumza kiiŋɡeˈɾeza kiˈdoɡo] |
| Nei, jeg snakker ikke engelsk. | Hapana, sizungumzi Kiingereza. | [haˈpana sizuŋˈɡumzi kiiŋɡeˈɾeza] |
| Jeg snakker bare litt swahili. | Ninazungumza Kiswahili kidogo tu. | [ninazuŋˈɡumza kiswaˈhili kiˈdoɡo tu] |
| Jeg forstår litt swahili. | Ninaelewa Kiswahili kidogo. | [ninaeˈlewa kiswaˈhili kiˈdoɡo] |
| Kan du snakke sakte? | Unaweza kuongea polepole? | [unaˈweza kuoŋˈɡea poleˈpole] |
Nyttige setninger med «jeg er»
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg er turist. | Mimi ni mtalii. | [ˈmimi ni m̩taˈlii] |
| Jeg er skadet. | Nimeumia. | [nimeuˈmia] |
| Jeg er her. | Nipo hapa. | [ˈnipo ˈhapa] |
| Jeg er sulten. | Nina njaa. | [ˈnina ˈndʒaa] |
| Jeg er tørst. | Nina kiu. | [ˈnina ˈkiu] |
| Jeg er alene. | Niko peke yangu. | [ˈniko ˈpeke ˈjaŋɡu] |
| Jeg trenger hjelp! | Ninahitaji msaada! | [ninahiˈtadʒi m̩saˈada] |
Be om unnskyldning på swahili
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Unnskyld (meg). | Samahani. | [samaˈhani] |
| Jeg ber om unnskyldning. | Naomba msamaha. | [naˈomba m̩saˈmaha] |
| Unnskyld, det var ikke meningen. | Samahani, sikukusudia. | [samaˈhani sikukusuˈdia] |
Typiske swahiliuttrykk du ikke finner i lærebøkene
Dette er frasene som gjør at du forstår stemningen, ikke bare ordene. Mange av dem har ingen direkte norsk oversettelse, og nettopp derfor sier de mye om hverdagen i Øst-Afrika.
| Uttrykk | Betydning | Slik brukes det |
|---|---|---|
| Pole pole | Sakte, ta det rolig | Hører du overalt, fra Kilimanjaro-guiden på vei mot toppen til den som serverer kaffen. Mottoet for hele Øst-Afrika. |
| Pole! | Jeg føler med deg | Sies når noen er sliten, syk, har slått seg eller hatt en tung dag. Ikke en unnskyldning, men medfølelse. Svaret er Asante. |
| Karibu sana | Hjertelig velkommen / bare hyggelig | Både velkomst og svar på takk. Karibu chakula betyr: bli med og spis. |
| Shikamoo / Marahaba | Respektfull hilsen til eldre / svaret | Den yngre hilser først med Shikamoo, den eldre svarer Marahaba. Særlig viktig i Tanzania. |
| Mambo? / Poa! | Hva skjer? / Bra! | Uformell hilsen blant venner og yngre. Alternativt svar: Safi! (kult) eller Shwari (rolig, alt vel). |
| Hakuna matata | Ingen problemer | Finnes, men lokalt hører du oftere Hakuna shida eller Hamna shida. |
| Sawa | Ok, greit | Det mest brukte lille ordet i hverdagen. Sawa sawa betyr: helt greit. |
| Twende! | Kom igjen, la oss gå! | Når bussen går, eller når det er på tide å komme seg videre. |
| Mungu akipenda | Om Gud vil | Når man snakker om fremtiden: Tutaonana kesho, Mungu akipenda (vi ses i morgen, om Gud vil). Ved kysten hører du også Inshallah. |
| Haraka haraka haina baraka | Hastverk har ingen velsignelse | Kjent ordtak (methali), omtrent som vårt «hastverk er lastverk». |
| Mama, Dada, Kaka | Mor, søster, bror | Høflig tiltale også til fremmede: en eldre kvinne er mama, en ung kvinne dada, en ung mann kaka. |
| Mzungu | Hvit person, utlending | Barn roper det gjerne etter turister. Det er sjelden ment som noe negativt, mer som en konstatering. |
| Bei gani? / Punguza kidogo | Hva koster det? / Sett ned prisen litt | Nøkkelfrasene på markedet. Med et smil og en hilsen først kommer du mye lenger. |
Swahilitid: når klokka sju er «klokka én»
En ting som overrasker nesten alle: I swahili teller man timene fra soloppgang, rundt klokka seks om morgenen. Saa moja (time én) betyr derfor klokka sju. Spør du Saa ngapi? (hvor mye er klokka?), får du ofte svar i swahilitid. Spør heller én gang for mye om det er snakk om swahilitid eller «europeisk» tid.
| Klokka hos oss | Swahili | Ordrett |
|---|---|---|
| 07.00 | saa moja asubuhi | klokka én om morgenen |
| 09.00 | saa tatu asubuhi | klokka tre om morgenen |
| 12.00 | saa sita mchana | klokka seks på dagen |
| 18.00 | saa kumi na mbili jioni | klokka tolv om kvelden |
| 19.00 | saa moja usiku | klokka én om natten |
Kom i samtale på swahili
- De viktigste hverdagsuttrykkene i korte daglige leksjoner
- Dialoger lest inn av morsmålsbrukere
- For nybegynnere og for deg som vil friske opp swahilien
- Test gratis i 2 dager
Nyttige skilt og ord i nødsituasjoner
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Inngang | Kuingia | [kuiˈŋɡia] |
| Utgang | Kutoka | [kuˈtoka] |
| Toalett | Choo | [ˈtʃoo] |
| Advarsel! | Tahadhari! | [tahaˈðaɾi] |
| Politi | Polisi | [poˈlisi] |
| Ambulanse | Gari la wagonjwa | [ˈɡaɾi la waˈɡondʒwa] |
| Brannvesen | Zimamoto | [zimaˈmoto] |
| Sykehus | Hospitali | [hospiˈtali] |
| Apotek | Duka la dawa | [ˈduka la ˈdawa] |
Tell til 25 på swahili
Swahilitallene er logiske: 11 er «ti og én» (kumi na moja), 21 er «tjue og én» (ishirini na moja). Kan du 1 til 10 og tierne, kan du alle tallene.
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| 1 | moja | [ˈmodʒa] |
| 2 | mbili | [ˈmbili] |
| 3 | tatu | [ˈtatu] |
| 4 | nne | [ˈn̩ne] |
| 5 | tano | [ˈtano] |
| 6 | sita | [ˈsita] |
| 7 | saba | [ˈsaba] |
| 8 | nane | [ˈnane] |
| 9 | tisa | [ˈtisa] |
| 10 | kumi | [ˈkumi] |
| 11 | kumi na moja | [ˈkumi na ˈmodʒa] |
| 12 | kumi na mbili | [ˈkumi na ˈmbili] |
| 13 | kumi na tatu | [ˈkumi na ˈtatu] |
| 14 | kumi na nne | [ˈkumi na ˈn̩ne] |
| 15 | kumi na tano | [ˈkumi na ˈtano] |
| 16 | kumi na sita | [ˈkumi na ˈsita] |
| 17 | kumi na saba | [ˈkumi na ˈsaba] |
| 18 | kumi na nane | [ˈkumi na ˈnane] |
| 19 | kumi na tisa | [ˈkumi na ˈtisa] |
| 20 | ishirini | [iʃiˈɾini] |
| 21 | ishirini na moja | [iʃiˈɾini na ˈmodʒa] |
| 22 | ishirini na mbili | [iʃiˈɾini na ˈmbili] |
| 23 | ishirini na tatu | [iʃiˈɾini na ˈtatu] |
| 24 | ishirini na nne | [iʃiˈɾini na ˈn̩ne] |
| 25 | ishirini na tano | [iʃiˈɾini na ˈtano] |
Fargene på swahili
Mange farger endrer begynnelsen etter ordet de beskriver. Formene under er de du oftest hører alene. Mange farger brukes også med rangi ya (fargen til), som i rangi ya chungwa, ordrett «appelsinens farge».
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Svart | nyeusi | [ɲeˈusi] |
| Hvit | nyeupe | [ɲeˈupe] |
| Rød | nyekundu | [ɲeˈkundu] |
| Blå | bluu | [ˈbluu] |
| Gul | njano | [ˈndʒano] |
| Grønn | kijani | [kiˈdʒani] |
| Oransje | rangi ya chungwa | [ˈɾaŋɡi ja ˈtʃuŋɡwa] |
| Brun | kahawia | [kahaˈwia] |
| Lilla | zambarau | [zambaˈɾau] |
| Rosa | waridi | [waˈɾidi] |
Ukedagene, månedene og årstidene på swahili
Ukedagene er en liten huskeregel i seg selv. Uken begynner på lørdag, og flere av dagene er nummerert: Jumatatu (mandag) betyr ordrett «dag tre», Jumanne «dag fire» og Jumatano «dag fem».
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Lørdag (dag 1) | Jumamosi | [dʒumaˈmosi] |
| Søndag (dag 2) | Jumapili | [dʒumaˈpili] |
| Mandag (dag 3) | Jumatatu | [dʒumaˈtatu] |
| Tirsdag (dag 4) | Jumanne | [dʒumaˈn̩ne] |
| Onsdag (dag 5) | Jumatano | [dʒumaˈtano] |
| Torsdag | Alhamisi | [alhaˈmisi] |
| Fredag | Ijumaa | [idʒuˈmaa] |
Månedene er lånt fra engelsk og er lette å kjenne igjen:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Januar | Januari | [dʒanuˈaɾi] |
| Februar | Februari | [febɾuˈaɾi] |
| Mars | Machi | [ˈmatʃi] |
| April | Aprili | [aˈpɾili] |
| Mai | Mei | [ˈmei] |
| Juni | Juni | [ˈdʒuni] |
| Juli | Julai | [dʒuˈlai] |
| August | Agosti | [aˈɡosti] |
| September | Septemba | [sepˈtemba] |
| Oktober | Oktoba | [okˈtoba] |
| November | Novemba | [noˈvemba] |
| Desember | Desemba | [deˈsemba] |
Vår, sommer, høst og vinter gir liten mening ved ekvator. I Øst-Afrika deler man året etter regn og tørke. Tidspunktene varierer noe mellom regionene:
| Norsk | Swahili | Uttale (IPA) |
|---|---|---|
| Lang regntid (ca. mars til mai) | Masika | [maˈsika] |
| Kjølig, tørr tid (ca. juni til august) | Kipupwe | [kiˈpupwe] |
| Kort regntid (ca. oktober til desember) | Vuli | [ˈvuli] |
| Varm, tørr tid (ca. januar og februar) | Kiangazi | [kiaˈŋɡazi] |
Ofte stilte spørsmål om fraser på swahili
Hvordan sier man hei på swahili?
Den vanligste hilsenen er Habari? (hvordan går det?), som besvares med Nzuri (bra). Høflig er Hujambo? med svaret Sijambo. Blant yngre sier man Mambo? og svarer Poa. Jambo hører du mest i turistområder.
Hvordan sier man takk på swahili?
Takk heter Asante, og tusen takk heter Asante sana. Takker du flere personer, sier du Asanteni. Svaret er Karibu, som betyr både velkommen og bare hyggelig.
Hvordan sier man god morgen på swahili?
God morgen heter Habari za asubuhi, og svaret er Nzuri. Mange spør også Umeamkaje?, ordrett hvordan våknet du, og svarer Salama.
Hva betyr hakuna matata?
Hakuna matata betyr ingen problemer. Uttrykket brukes, men i hverdagen hører du oftere Hakuna shida eller Hamna shida, særlig i Tanzania.
Hva betyr pole pole?
Pole pole betyr sakte eller ta det rolig. Det er en av de mest brukte frasene i Øst-Afrika, og guider på Kilimanjaro sier det hele veien opp. Pole alene betyr derimot jeg føler med deg, og sies når noen er sliten eller har det tungt.
Hva svarer man på shikamoo?
Shikamoo er en respektfull hilsen fra en yngre til en eldre person. Den eldre svarer Marahaba. Som voksen utlending blir du sjelden hilst med shikamoo, men det er høflig at du selv bruker det overfor eldre.
Hva betyr karibu?
Karibu betyr velkommen, men er også det vanlige svaret på takk, altså bare hyggelig. Karibu sana betyr hjertelig velkommen, og karibu chakula er en invitasjon til å spise sammen.
Swahili har i dag over 200 millioner brukere, og FN markerer Verdensdagen for kiswahili hvert år den 7. juli.
Relaterte lenker
- Lære swahili: kurs, tips og en realistisk plan
- Swahili språk: historie, utbredelse og dialekter
- De forskjellige måtene å lære et språk på
- Slik lærer du gloser effektivt
- Motivert språklæring
- Tren lytteforståelsen din
- Å lære språk raskt: er det mulig?
- De forskjellige måtene folk lærer språk på
Har du et annet morsmål?
Om forfatteren
Sven Mancini har gitt ut fire bøker om språklæring og har over 20 års egen erfaring med å lære nye språk, fra norsk (forretningsnivå siden 2005) til engelsk, fransk, spansk, dansk og svensk. Swahili er ikke blant hans egne språk. Frasene på denne siden er kontrollert mot standardswahili og skal hjelpe deg med de første samtalene. Les mer om Sven her.