Kurdiske fraser – Her finner du de vanligste kurdiske frasene og deres oversettelser. | [Gratis & Klart]
Kurdiske fraser er korte uttrykk eller idiomer som ofte brukes i tale for å være høflig, for å uttrykke takknemlighet, for å hilse eller ta farvel, eller bare for å ha en hyggelig samtale.
De er en viktig del av kulturen og kan være nyttige i ulike situasjoner, både privat og i næringslivet.
Kurdiske fraser du bør kunne
Hils på noen på kurdisk
Hilse på en person på kurdisk? Det er ganske enkelt:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Hallo | سڵاو (Slaw) | sɫɑːv |
| Velkommen | بەخێربێیت (Bexer be) | bɛxɛɾ bɛ |
| God morgen | بەخێربەی بەبێنەوە (Bexer be bênêwe) | bɛxɛɾ bɛ bɛːnɛːwɛ |
| God dag | رۆژی خۆش (Roji xoş) | ɾoːʒi xoʃ |
| God kveld | شەوی باش (Şewi baş) | ʃɛwi bɑʃ |
| Hyggelig å se deg! | خۆشە دەرکەوت بووم (Xoşe derkewt bûm) | xoʃɛ dɛɾkɛwt buːm |
| Hyggelig å treffe deg! | خۆشە دەستە گرتنت بووم (Xoşe deste girtin bûm) | xoʃɛ dɛstɛ gɪɾtɪn buːm |
… svarer man:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Takk, det er godt å se deg også. | سوپاس، خۆشە دەرکەوت بوونت هەروەها. (Sipas, xoşe derkewt bûnt herweha) | siːpɑs xoʃɛ dɛɾkɛwt buːnt hɛɾwɛhɑ |
Hvordan har samtalepartneren min det?
Som i alle andre land er det høflig å begynne med å finne ut hvordan den andre personen er. Dette er hva du gjør:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Hvordan går det med deg? | چۆنی پێدەختە بە تۆ؟ (Choni pedexte be to?) | tʃoːni pɛdɛxtɛ bɛ to |
… svarer man:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Takk for at du spør, jeg har det bra. | سوپاس بۆ پرسیارکردنت، من خۆشم. (Sipas bo pêrsiyarkirint, min xoşim.) | siːpɑs bo pɛɾsijɑɾkiɾint, min xoʃim |
| Takk, jeg har det bra. | سوپاس، من خۆشم. (Sipas, min xoşim.) | siːpɑs, min xoʃim |
| Takk. Jeg har det ikke så bra. | سوپاس. من خۆش نیم. (Sipas. Min xoş nîm.) | siːpɑs, min xoʃ niːm |
Mer informasjon om å lære kurdisk med et nettbasert språkkurs.
Hvordan sier jeg farvel til noen på kurdisk?
Å si farvel til en person på kurdisk er ikke så vanskelig:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Ha det | باشت بێت (Başet bet) | bɑʃɛt bɛt |
| Ha det bra! | باشت بێت! (Başet bet!) | bɑʃɛt bɛt |
| Ha det | بیت (Bit) | biːt |
| Vi ses i morgen | بەشکی لەبەر (Beşkî leber) | bɛʃki lɛbɛr |
| Vi ses snart | بەشکی خۆشەویست (Beşkî xoşewist) | bɛʃki xoʃɛwiːst |
| Sees senere | لەماوەی تاکو (Lemawi taku) | lɛmɑwɛːi tɑku |
| God natt | شوی باش (Şewi baş) | ʃoʊwiː bɑʃ |
| Vi snakkes | بۆم لەوانەی دەقەدا (Bom lewane deqedê) | bɔm lɛwɑnɛ dɛqɛdɛ |
| Hyggelig å treffe deg! | خۆشە دەستە گرتنت بووم (Xoşe deste girtin bûm) | xoʃɛ dɛstɛ gɪɾtɪn buːm |
Hvordan presenterer jeg meg på kurdisk?
Når du bor i Irak, kommer du før eller siden i kontakt med lokalbefolkningen. Selvfølgelig vil du presentere deg selv på kurdisk og vite hvem du snakker med.
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg heter Mario. | ناوم ماریۆیە. (Nawm Mariwe) | nɑːwim mɑːɾiːɔːje |
| Hva heter du? | ناوت چییە؟ (Nawt çiye?) | nɑːwt tʃiːje |
| Hva heter du til etternavn? | ناوت بۆ مەو ناوێکی ئاگەر (Nawt bo mev nawêkî ager?) | nɑːwt bɔ mɛv nɑwɛːkiː ɑgɛːɾ |
| Hva heter du til fornavn? | ناوت بۆ ناوێکی پێشوو (Nawt bo nawêkî pêşew) | nɑːwt bɔ nɑwɛːkiː pɛːʃɛw |
Hvis du vil fortelle folk hvor du kommer fra, er følgende setninger gode:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Hvor kommer du fra? | لە کوێ بەردەستیت؟ (Le kûyê berdestîte?) | lɛ kuːjɛ bɛɾdɛstiːtɛ |
| Jeg er fra Berlin. | من لە بەرلینم. (Min le Berlinm.) | mɛn lɛ bɛɾliːnm |
| Er du fra Paris? | تۆ لە پاریسە؟ (To le Parisê?) | to lɛ pɑɾiːsɛ |
| Nei, jeg er fra London. | نەخێر، من لە لەندەنم. (Nexer, min le Londnm.) | nɛxɛɾ mɛn lɛ lɔndɛnm |
| Flott, jeg er også fra London. | باشە، من هەروەها لە لەندەنم. (Başe, min herweha le Londnm.) | bɑʃɛ mɛn hɛɾwɛhɑ lɛ lɔndɛnm |
| Hvor bor du? | لە کوێ دەژیت؟ (Le kûyê dežît?) | lɛ kuːjɛ dɛʒiːt |
| Jeg bor i Milano. | من لە میلانۆم. (Min le Milano.) | mɛn lɛ miːlɑːnɔm |
Hvis du sitter fast med kurdisk, er det godt å vite hvilke andre språk noen snakker:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Snakker du engelsk? | زمانی ئینگلیزی میوانیت؟ (Zimanî îngilîzî mûanît?) | zimɑni ɪŋgɪliːzi mʊɑːniːt |
| Ja, jeg snakker engelsk. | ئەوە، من زمانی ئینگلیزی میوانم. (Ewe, min zimanî îngilîzî mûanim.) | ɛwɛ mɛn zimɑni ɪŋgɪliːzi mʊɑːnim |
| Ja, jeg snakker litt engelsk. | ئەوە، من زمانی ئینگلیزی میوانم. (Ewe, min zimanî îngilîzî mûanim.) | ɛwɛ mɛn zimɑni ɪŋgɪliːzi mʊɑːnim |
| Nei, jeg snakker ikke engelsk. | نەخێر، من زمانی ئینگلیزی میوانمنا. (Nexer, min zimanî îngilîzî mûanimnä.) | nɛxɛɾ mɛn zimɑni ɪŋgɪliːzi mʊɑːnimnæ |
| Jeg snakker bare kurdisk. | من تەنها زمانی کوردی میوانم. (Min tenha zimanî kurdî mûanim.) | mɛn tɛnha zimɑni kʊrdiː mʊɑːnim |
| Jeg forstår litt kurdisk. | من کوردییەکی کەم ئەکەم. (Min kurdîyekî kêm ekem.) | mɛn kʊrdiːjɛkiː kɛːm ɛkɛm |
Nyttige setninger med “Jeg er…”
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Jeg er kurdisk. | من کوردم. (Min Kurdm.) | mɛn kʊrdm |
| Jeg er skadet. | من تۆڕم. (Min torm.) | mɛn tɔɾm |
| Jeg er her. | من لێم. (Min lem.) | mɛn lɛm |
| Jeg er sulten. | من چاوم. (Min çawm.) | mɛn tʃɑwm |
| Jeg er tørst. | من تاوم. (Min tawm.) | mɛn tɑwm |
| Jeg er enslig. | من تەنها هاتم. (Min tenha hatm.) | mɛn tɛnha hɑtm |
| Jeg trenger hjelp! | پێویستم بە یارمەتی. (Pêwistm be yarmeti.) | pɛwɪstm bɛ jɑɾmɛti |
Be om unnskyldning på kurdisk
Slik sier du unnskyld til noen som snakker kurdisk:
| Norsk | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Unnskyld meg. | ببورە، مەن لێم (Beborê, min lem) | bɛbɔɾə, mɛn lɛm |
| Jeg ber om unnskyldning. | ببورە، کەمی دەکەم (Beborê, kemi dekem) | bɛbɔɾə, kɛmi dɛkəm |
| Unnskyld, det var ikke meningen. | ببورە، ئەوەوە ڕاستەبەژنە نەبوو (Beborê, ewewa rastebêjne nebû) | bɛbɔɾə, ɛwɛwɛ ɾɑstɛbɛʒnɛ nɛbuː |
Mer informasjon om kurset i kurdisk forretningsspråk.
Nyttige skilt og tips på kurdisk
| Norsk | Kurdisk | Fonetisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Inngang | دەرخەڵک (Derxelk) | dɛɾxɛɫk |
| Toalett | تۆلێت (Tolêt) | tɔlɛːt |
| Utgang | دەرچوون (Derchûn) | dɛɾtʃuːn |
| Oppmerksomhet! | ئاگاداری! (Agadari!) | ɑːgɑdɑːriː |
| Politiet | پۆلیس (Polîs) | poːliːs |
| Redningstjenesten | ئاسایشگەری کەسکەوتن (Asayşgerî Kesekotin) | ɑsɑjʃgɛɾiː kɛsɛkɔtin |
| Brannvesen | پەیکەرستەی ئاتشی (Pêkerstey Atşî) | pɛːkɛɾstɛj ɑːtʃiː |
Tell til 25 på kurdisk
| Tallet | Kurdisk | Fonemisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| 1 | یەک (Yek) | jɛk |
| 2 | دوو (Dû) | d̪ɔːʊ |
| 3 | سێ (Sê) | sɛː |
| 4 | چوار (Çar) | tʃɑːɾ |
| 5 | پێنج (Pênj) | peːndʒ |
| 6 | شەش (Şeş) | ʃɛʃ |
| 7 | حەوت (Het) | hɛwt |
| 8 | هەشت (Heşt) | hɛʃt |
| 9 | نۆ (Nû) | nʊː |
| 10 | دە (De) | d̪ɛː |
| 11 | یانزدە (Yanzde) | jɑnzd̪ɛː |
| 12 | دوازدە (Dûazde) | d̪ɔːzd̪ɛː |
| 13 | سێزدە (Sêazde) | sɛːzd̪ɛː |
| 14 | چوارزدە (Çarazde) | tʃɑːɾzd̪ɛː |
| 15 | پازدە (Pazde) | pɑːzd̪ɛː |
| 16 | شازدە (Şazde) | ʃɑːzd̪ɛː |
| 17 | حەفدە (Hefde) | hɛvd̪ɛː |
| 18 | هەژدە (Hezde) | hɛzd̪ɛː |
| 19 | نۆزدە (Nûzde) | nʊːzd̪ɛː |
| 20 | بیست (Bîst) | biːst |
| 21 | بیست و یەک (Bîst û Yek) | biːst û jɛk |
| 22 | بیست و دوو (Bîst û Dû) | biːst û d̪ɔːʊ |
| 23 | بیست و سێ (Bîst û Sê) | biːst û sɛː |
| 24 | بیست و چوار (Bîst û Çar) | biː |
Fargene på kurdisk
| Norsk | Kurdisk | Fonetisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Svart | سیاو (Siyaw) | sɪːɑw |
| Hvit | سپی (Sipî) | sɪːpiː |
| Rød | سور (Sor) | soːɾ |
| Blå | شین (Şîn) | ʃiːn |
| Gul | زەرد (Zerd) | zɛɾd |
| Grønn | سەوز (Sewz) | sɛwz |
| Oransje | نارەنجی (Narenjî) | nɑːɾɛnʒiː |
| Lilla | بەنەرەتی (Benêretî) | bɛnɛɾɛtiː |
| Rosa | بەرەنگی (Berengî) | bɛɾɛnɡiː |
| Brun | قاوەڵ (Qawel) | qɑːwɛɫ |
Ukedagene, månedene og årstidene på kurdisk
| Norsk | Kurdisk | Fonetisk transkripsjon (IPA) |
|---|---|---|
| Ukedager | ||
| Mandag | دووشەممە (Duşememe) | duʃɛmɛmɛ |
| Tirsdag | سێشەممە (Sêşememe) | sɛʃɛmɛmɛ |
| Onsdag | چوارشەممە (Çarşememe) | tʃɑːɾʃɛmɛmɛ |
| Torsdag | پێنجشەممە (Pênjşememe) | peːndʒʃɛmɛmɛ |
| Fredag | هەینی (Heynî) | hɛːniː |
| Lørdag | شەممە (Şememe) | ʃɛmɛmɛ |
| Søndag | یەکشەممە (Yekşememe) | jɛkʃɛmɛmɛ |
| Måneder | ||
| Januar | جانە (Janê) | ʒɑːnɛ |
| Februar | شوبات (Şubat) | ʃubɑːt |
| Mars | ئازار (Azar) | ɑːzɑːɾ |
| April | نیسان (Nîsan) | niːsɑːn |
| Mai | ئایار (Ayar) | ɑːjɑːɾ |
| Juni | حوزەیران (Hûzeyran) | hʊːzɛjɾɑːn |
| Juli | تەمموز (Temmûz) | tɛmmuːz |
| August | ئاب (Ab) | ɑːb |
| September | ئەیلوول (Eylûl) | ɛjluːl |
| Oktober | تشرینی یەکەم (Tişrînî Yekem) | tiʃɾiːniː jɛkɛm |
| November | تشرینی دووەم (Tişrînî Dûem) | tiʃɾiːniː d̪ɔːʊɛm |
| Desember | کانوونی یەکەم (Kanûnî Yekem) | kɑːnuːniː jɛkɛm |
| Årstider | ||
| Vår | بەهار (Behar) | bɛhɑːɾ |
| Sommer | تابستان (Tabestan) | tɑbɛstɑːn |
| Høst | پێشانبەر (Pêşanber) | pɛːʃɑnːbɛɾ |
| Vinter | زمستان (Zemestan) | zɛmɛstɑːn |
Her får du massevis av nyttige tips til språklæringseventyret ditt: